Erkjennelsen og gleden over å ha nådd et mål!

IMG_3082

Vi mennesker liker best når livet smiler. Da bobler det i kroppen, alt skinner og gleden er nesten som en forelskelse! Det er godt å leve når livet smiler.

For virkelig å kunne kjenne denne gode følelsen, hører sorg, sinne, tristhet og depresjon med på veien. Lyset og mørket henger sammen. Det ene er en forutsetning for det andre. Det er lettere å leve de dagene vi har det godt og kjenner på gleden. Dagene som setter oss på prøve, koster oss uendelig med krefter og pågangsmot. De suger energi og kan tidvis virke endeløse.

Det er for mange vondt å se meningen i utfordringene vi mennesker møter. Hvor mye vi får av lys og mørke, er heller ikke likelig fordelt. Hvorfor det er slik, er vanskelig å finne svar på. Det er ikke rettferdigheten som styrer det. Det eneste vi vet, er at disse dagene finnes og at de nok vil ramme oss alle på den livsveien vi går.

Vi mennesker kan velge å forsone oss med dette. Forsone oss med at de lyse og de mørke dagene er endel av den livsveien vi går. Det er ikke lett! Så er det heldigvis ikke svart hvitt! Livet skinner i et spekter av regnbuens farger. Alle fargene stråler i sin prakt. De er med på å fargelegge nuet, og de minnene vi tar med oss videre.

Hva er det så som bærer på det aller mørkeste? Hva får oss til å holde motet oppe? En ting er at vi mennesker har en grunnleggende kraft og et ønske om å overleve. Det ligger dypt i oss, og er en av grunnene til at mennesket har overlevd i millioner av år. En annen ting er troen på lyset og at det skal bli bedre. Et håp og en tro vi klamrer oss til i de svarteste stunder. Så er det ulikt hvor sterk denne troen og dette håper er.

Barn som vokser opp med minimalt av lys og kjærlighet, er ofte mere sårbare for motgang. Enkelte har imidlertid en uendelig styrke, på tross av alt mørke som har vært. De kalles av mange for løvetannbarn. På en eller annen måte har lyset vært der og gitt håp og tro.

Det er ikke alltid vi selv er istand til å skimte dette lyset. Vi trenger hverandre og vi trenger hjelpere. Vi lever i en verden der religion enkelte steder står sterkt, mens andre steder er mindre viktig. Vi lever i en verden der den alternative retningen og nye livsanskuelser stadig vokser frem. Menneskets søken etter en kraft eller en mening med livet vokser uansett hvor i verden vi befinner oss. Vi søker lyset!

Selv har jeg de siste årene funnet styrke og vekst innenfor den alternative retningen. Jeg bærer imidlertid med meg en grunnleggende tro på noe sterkere og hellig utenfor meg selv. Noe som ikke kan forklares ved hjelp av vitenskap. Hadde jeg vært født i Egypt ville nok dette vært en islamsk tro. Hadde det vært i Nepal ville det mest sannsynlig vært en hinduistisk tro. Jeg er født i Norge og for meg har det vært den kristne tro!

Mennesket har i tusener av år «kjempet» om hva som er den rett tro og hvem som eier sannheten. For meg blir dette underordnet, spesielt fordi tro aldri kan bli en sannhet. Religiøse ledere og karismatikere innenfor alternative miljøer vil alltid forsøke å overbevis oss mennesker om at de sitter med sannheten. Jeg tror imidlertid at vi mennesker sitter med en bit av den store sannheten i våre hjerter.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut!

Lenge har jeg slitt med å forene min kristne tro med de evner og den kunnskap jeg har fått i det alternative miljøet. Det har plaget meg veldig, fordi begge sider er blitt en så sterk og integrert del av meg. Mange vil, med smil om munnen, si at det ikke er noen motsetninger. Det er det heller ikke. Det handler for meg om å integrere ny kunnskap og erfaring inn i en forankret tro, og å gjøre dette på en måte slik at helheten blir sannferdig for meg og troverdig for andre.

I 30 år har jeg jobbet med mennesker og for mennesker. Siden 07 har jeg brukt tiden på å jobbe med meg selv, og sakte men sikkert har jeg funnet et nytt ståsted. Jeg har ikke funnet tilbake til meg selv, det ville vært stillstand og tilbakegang. Jeg har funnet en ny plattform. En plattform av styrke og en glede, og med et håp som bærer gjennom de lyse og de mørke dagene. Sakte men sikkert har jeg integrert og erfart at dette er en plattform som bærer.

I løpet av de siste årene ville jeg aldri trodd jeg skulle ønske å jobbe videre med mennesker og for mennesker. Jeg trodde den delen av livet mitt var over. Nå ser jeg at det jeg har jobbet med og det jeg har lært, har gitt meg et enda tryggere og mer sannferdig utgangspunkt får nettopp dette.

Jeg skjønte i fjor at jeg var på vei. Jeg så et lys og jeg  hadde en drøm. Derfor satte jeg et mål for meg selv.

«Langt der fremme har jeg et hemmelig mål. Et mål som lyser mot meg i det fjerne. Mellom meg og dette målet er det tett skog, åpne sletter, høye fjell og ukjent hav. Det er altså slik at veien blir til mens jeg går. Hvordan dette målet fremstår helt konkret, vet jeg faktisk ikke selv enda. Jeg aner konturene, og kjenner varmen fra et lys jeg vet vil lede meg fremover»

Jeg har endelig nådd dette første målet! Jeg har kjent på om jeg virkelig er «på plass» i noen måneder. Jeg kjenner at jeg med ærlighet og med integritet kan si at jeg er fremme. Derfor har jeg tatt det første steget og begynt å jobbe med mennesker igjen. På en ny og annerledes måte og fra et annet ståsted enn før. Det spennende med å nå et mål, er at et nytt mål umiddelbart dukker opp. For meg handlet det første målet om ta skrittet ut i verden igjen og tørre å bidra med det jeg kan.

Min utdannelse, min erfaring, mitt virke, min egen prosess og min videreutvikling har gitt meg et rikt liv og et unikt redskap i møte med mine medmennesker. Derfor tar jeg nå steger tilbake til det å jobbe aktivt med mennesker. Nå med en ydmykhet og langt flere verktøy enn før.

Det neste målet er å ta det forsiktig og fortsette å lære. Ikke minst å jobbe videre med egen selvutvikling. Det er en løpende prosess. Nå, akkurat nå, har jeg tenkt til å stå i solen og nyte livet. Nyte erkjennelsen og gleden over å ha nådd et mål! Nyte det prosjektet jeg nå går igang med!

 IMG_3037

Hvor ble det egentlig av sjelen?

En sunn sjel i et sunt legeme! Et gammelt ordspråk som fortsatt har gyldighet i våre dager.

I vårt samfunn er det mye fokus på legemet. På den ene siden dreier dette seg om utseende, og det mange karakteriserer som nåtidens skjønnhetstyranni. På den andre siden favner dette alt som handler om helse og livsstil å gjøre. Innenfor begge disse felten råder krefter som kappes om å vinne definisjonsmakt i alt fra skjønnhetsspaltene til livsstilsmagasiner.

Vi ser at markedet for selvutvikling og selvrealisering blomstrer som aldri før. Jakten på balanse og harmoni får større og større plass i hverdagen. Behandlingsformer og kurs dukker opp som paddehatter, og «hva som er den rette veien» skaper ofte heftig debatt.

Jeg mener på ingen måte å latterliggjøre disse temaene, eller påstå at det ikke er viktig med disse debattene. Tvert i mot! I vårt samfunn er det viktig å ta temaer fra plastisk kirurgi til fysisk aktivitet, kosthold og selvutvikling svært seriøst. Det er bare det at jeg savner noe konsistent. Noe som binder det hele sammen.

Det som slår meg er vi stadige søker etter noe «der ute» for å finne balanse og harmoni. Jeg savner fokus på det som går innover, det som skaper konsistens og som gir mening. Noe fundamentalt som «bærer» gjennom hele livet

Vi vet at depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i vår vestlige verden. Det er også en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet.

Tidsskrift for Den Norske Legeforening nr 2 2011 peker i sin kronikk på hvor viktig den åndelig dimensjon er for mange pasienter.

«Ved alvorlig sykdom stiller både religiøse og ikke-religiøse pasienter seg spørsmål om meningen med det de gjennomgår. Dette kan utfordre deres eksistensielle verdensbilde og innebære en eksistensiell krise med behov for samtale med en trosfelle eller åndelig veileder» Selv Verdens Helse-Organisasjon (WHO) anerkjenner i dag behovet for «Eksistensielle Dimensjoner» som et grunnleggende behov.

Professor Valerie DeMarinis kaller dette «The Existential Epidemiology». Dersom vi ikke har en grunnleggende relasjon innover kan dette påvirke både vår evne til å ta gode valg for oss selv, og med det en manglende evne til å finne mening i livet.

Hvor ble det egentlig av sjelen?

Det norske leksikon knytter begrepet sjel opp mot filosofi og religion. Sjelsbegrepet finnes altså innenfor de fleste trosretninger og samfunn vi kjenner. Det er  ikke en religion eller filosofisk retning som innehar eiendomsrett til sjelen eller dens plass i menneskers liv. Likevel er sjelen viet svært lite oppmerksomhet i arbeidet med menneskers fysiske og psykiske helse. Samtaler om sjelen regnes fortsatt som tabu eller på kanten til «uprofesjonelt».

Det finnes selvfølgelig institusjoner og behandlingsretninger som integrerer og anerkjenner sjelen i sitt arbeid med mennesker. Dette finner vi som regel innenfor privat eller alternativ helse, noe som gjør dem mindre tilgjengelig. Tatt dette i betraktning, er det kanskje ikke så rart at mennesker i dag retter sin søken etter noe «der ute» når de ønsker å finne balanse og harmoni i livet.

IMG_3038

Clairvoyant reading

Klarsyn, eller det franske ordet Clairvoyance, defineres ofte som evnen til å se eller fornemme på et ikke-fysisk plan.

Opp igjennom tiden finner vi historer om mennesker som har vært kjent for sitt klarsyn, og sine helbredene krefter. Noen har forsøkt å hjelpe til med å finne personer og ting som er blitt borte, andre har stilte  diagnoser og helbredet utifra sitt klarsyn og noen har gitt råd til dem som søker hjelp i vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at det har vært, og er en stor interesse for klarsyn og helbreding.

Forskere flere steder verden har forsøkt å finne svar på spørsmålene rundt disse «overnaturlige» opplevelsene. Ett av disse stedene er Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London. Så langt ser det ut til å være vanskelig for forskerne å måle og finne de svarene de leter etter. Allikevel søker altså flere og flere til alternative behandlere for hjelp.

Slik jeg opplever klarsyn, innebærer det rett og slett evnen til å bruke intuisjonen for å hente ut en form for informasjon. Ved å bruke intuisjon kobles våre 5 øvrige sanser ut, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Av alle sanser er det nemlig intuisjonen som har permanent og direkte kontakt med hjertet og sjelen!

Intuisjon omtales ofte som den sjette sansen. Rent evolusjonsmessig er den imidlertid den første sansen. Det finnes etterhvert forskning, bøker og artikler som dokumenterer at intuisjonen var vår første aktive måte å kommunisere på. En av dem som driver med slik forskning, er den amerikanske professoren i sosiologi Dr. Jonathan H. Turner. Han redegjør  for hvordan våre forfedre kommuniserte og skapte sosiale strukturer og emosjonelle bånd lenge før mennesker fysisk kunne prate. De som overlevde var altså de som lærte seg å «sanse» hverandre ved hjelp av intuisjon.

Intuisjon og klarsyn, slik jeg kjenner det, er hverken overnaturlig eller spesielt mystisk. Ved hjelp av min egen intuisjon formidler jeg informasjon du selv sitter med, men ikke er i stand til å tolke eller kommer i kontakt med. Ved å se nærmere på denne informasjonen kan du få hjelp til å stå i krevende prosessene, finne egen styrke og svakhete og få tak i hva som eventuelt hindrer deg i komme videre.

Sagt på en enkel måte bruker jeg intuisjon for å få tak i den informasjon du selv ikke har bevist kontakt med!

IMG_0254

Lyset og kjærlighetens kraft

Den senere tiden har jeg, bevisst, trukket frem utfordringer jeg står i. Dagligdagse utfordringer og mere krevende utfordringer. Så er det ikke slik at livet bare er vanskelig.

De fleste av oss befinner oss på ulike steder av skalaen. Livet går i sykluser, akkurat som resten av naturen. Havet går fra flo til fjære. Månen fra nymåne til fullmåne. Døgnet fra natt til dag og naturen fra vinter til vår, sommer og høst.

Jeg har alltid vært en optimist, og takk Gud for det. Hver morgen når jeg våkner, velger  jeg å tenke på en positive ting med akkurat denne dagen. Det er ikke bestandig de store tingene, men det er alltid noe.

Kunsten er å gjøre sine gleder enkle. Det er så uendelig sant! Uansett hvor utfordrende hverdagen kan være, har jeg alltid klart å finne et lyspunkt. Etterhvert har jeg skjønt at jeg, fra jeg var liten, har båret lysets eller kjærlighetens kraft i meg.

Da jeg var barn hadde jeg et sterkt og klart bilde i mitt indre. En lyskraft formet som en rose sterkere enn alt mørke. Et klokkeklart intuitivt bilde som helt fysisk bar meg. Det var bare sånn.

Etterhvert konfirmerte jeg meg og kom inn i et kristent ungdomsmiljø. Bilde av denne lyskraften skled litt ut i horisonten. Jeg ble opptatt av Jesu lignelser, endel av «læresetningene» han prediket, hvordan han levde og gjorde opprør mot det etablerte.

  • «Du skal elske din neste som deg selv»
  • «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg»
  • «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne»
  • «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærligheten» 

For meg har dette vært grunnleggende og viktige setninger i møte med mine medmennesker. Det betyr ikke at jeg aldri har trådd feil, men det har vært med på å skape mitt menneskesyn og politiske ståsted.

De senere årene har min tro vært knyttet mer mot kjærlighet og åndelighet, enn kirkesamfunn og de som forvalter og tolker den «rette troen». Vi er alle mennesker og ser en liten bit av virkeligheten. Alle sitter vi med en av brikkene i et stort puslespill.

Så kom tiden jeg søkte det alternative og konkrete måter å jobbe på. Metoder som ga mere balanse og energi. Her møtte jeg igjen lyskraften og bildet av rosen. Jeg fikk tak i substansen i bildet jeg hadde båret med meg fra jeg var barn. Et gledelig gjensyn!

Jeg ble stående en stund, litt forvirret, mellom disse to verdenene. Den religiøse og den alternative. Der har jeg stått lenge og fundert.J eg brukte utrolig mye tid på disse tankene og fant ikke noen god løsning.

Må jeg velge en retning? Er dette forenlig? Hvordan henger egentlig dette sammen?

For to måneder siden hadde jeg igjen et møte  lyskraften. En stille vinterdag i februar. Jeg satt i kirkerommet på Modum og mediterte. Ute blåste det så det knaket i de store solide furutrærene.

Jeg har alltid likt kirkerommet og katedralene. De som alltid er åpne, slik at vi mennesker kan finne rolige avbrekk i hverdagen.

Etter å ha sittet en stund, meditert og sett ut, løftet jeg blikket opp mot taket. Der opp, øverst i taket, var det et rundt glassvindu som slapp inn lys. På nytt kom lyskraften og bildet av rosen til meg, men denne gangen spredte lyskraften seg rundt meg. Det var som å sitte i en «dusj» av kjærlighet og varme. En skjellsettende og unik opplevelse!

Det var da jeg skjønte at det ikke er enten eller!

Lyskraften, kjærligheten og skaperkraften er ett, men den har mange navn. Jeg tror ikke, jeg vet at denne kraften har vært med meg fra jeg var barn! En kraft i den kollektiv bevissthet der vi alle, på et bevisst og underbevisst plan, kommuniserer med hverandre. Ved å stå i denne kraften blir jeg endel av helheten. Denne kraften har båret meg gjennom storm og stille, og den ligger der for å brukes. Brukes til hjelp for meg selv eller til hjelp for andre.

IMG_2793

«För henne är det svart och vitt. Det är helvete och himmel»

I går trodde jeg at jeg kom til å dø, av skam og skrekk! «Nå har du gjort det igjen tenkte jeg. Jeg våknet imidlertid som jeg pleier. Jeg så meg rundt i soverommet en ekstra gang og konstaterte at alt var ved sitt vante. Ved nærmere ettertanke kunne dette ikke være resultat av et plutselig «under». Det har faktisk gått fire dager siden «oppstandelsen» og så vidt jeg vet har ingen stått opp fra de døde de siste 2000 årene. Det betyr altså at man ikke dør av hverken skam eller skrekk. Like overraskende hver gang det der! Så her sitter jeg da. Alt er faktisk ved sitt vante og solen skinner. 

De som har kjent meg lenge er vant til at skiftningene kan være noe brå og brutale, men det lysner fort! De som ikke kjenner meg så godt kan nok bli litt satt ut. Det har liksom aldri vært noe midt i mellom med meg. Sangen som betegner meg best er nok «Ett & Noll» av Bo Kaspers orkester.

«För henne är det svart och vitt. Det är helvete och himmel»

Heldigvis mest himmel!!!!

Det har nok vært noen runder med ulike variasjoner «å flagge min egen tvangstrøye» til både glede og forstyrrelse for mange. Det er ikke en dagligdags øvelse, egentlig tvert i mot. Omtrent 30 år siden sist, så hyppigheten er relativ lav. Tar vi 30 år fra nå blir det pleierne på hjemmet som må ta støyten neste gang.

Mange av de som kjenner meg best, og har gjort det lenge, lurer på om det egentlig er nødvendig å være så direkte og privat. Til det har jeg hele livet svart: «Ja det er det, sånn er jeg». Jeg er definitivt ingen taktiker. Så mister man kanskje noen underveis, men de som blir igjen gjør det helt og fult! Mennesker det er utrolig verdifullt å ta vare på.

Så sitter jeg her da og har det egentlig veldig bra. Jeg har en fantastisk mann, der har jeg jammen vunnet i lotto! Jeg har familie og venner som gjør livet rikt og jeg bor et sted jeg stortrives. Så lener jeg meg på et gammelt, men allikevel litt humoristisk utrykk: «Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med smerte»

Da har jeg utrolig mye glede å cashe inn!

IMG_2016

«I can see the stars all the way from here»

starry-night-1149815_960_720Noen ganger kan vi mennesker ense uendeligheten i øyeblikket. Noen ganger kan vi også ense forskjellen mellom det perfekte og det fullkomne. Disse øyeblikkene er helt ubeskrivelige i sin storhet. Når et menneske opplever slike øyeblikk, er det som å vibrere i ett tusendels sekund, mens resten av universet står stille. Helt stille. Akkurat da, i det øyeblikket, slipper lyset igjennom. Universet stråler i sin fullkommenhet og vi kan se at mennesket i seg selv er som et instrument. Et instrument skapt av lys for å spre lys.

Vi spør oss; Hvordan kan en verden skapt av lys, for å spre lys, være så full av smerte. Svaret på dette er finner jeg i disse sekundene. I små øyeblikk, som små fragmenter. Kun stykkevis kan jeg se det. I ett tusendels sekund, når lyset bryter igjennom og all støy blir borte.

I vår verden finnes ikke bare lys, men også mørke. Mørke skaper uro og disharmoni. Denne disharmonien har alle mennesker i seg. Hver og en av oss. Vår verdens disharmonien ligger i summen av alt. I helheten.

Hvis det er sånn, hvis det virkelig er sånn, da er den eneste veien til harmoni  igjennom «finstemming» av hver enkelt sjel. Akkurat som en musiker stemmer sitt instrument, må vi mennesker «finstemmes», for å fylle den passen vi har i universet. Hver og en av oss må finne denne tilstanden, en tilstand av balansen som gir gjenklang og harmoni.

Det gir oss en unik mulighet, og et ansvar for å jobbe mot lyset. Jeg kan velge å bruke de kreftene og den tiden jeg har til rådighet for å få sjelen til å skinne. Jeg kan ikke endre en hel verden, men jeg kan ta bort mitt eget mørke. Jeg kan søke det som gjør helt, reparere, rense og finne min egen klang.

Hvis jeg sørger for å finne min unike klang, finner jeg også de verktøyene jeg trenger for å skape harmoni. Når jeg har funnet de, vil alt jeg rommer søke denne unike harmonien.

Slik jeg jobber for å finne min harmoni, kan andre jobbe for å finne sin. Hvis hver og en jobber for dette vil vi, som mennesker og samfunn, sammen være med på å skape balanse. Når balanse og harmoni råder, slipper lyset igjennom og mørket må vike.

photo-1435777902907-6ff2bafa0829

Klarsyn; evnen til å bruke intuisjonen for å fremkalle underbevisst og ubearbeidet informasjon.

photo-1446061595247-0a20dcf3af01

Klarsyn, eller det franske ordet Clairvoyance, defineres ofte som evnen til å se eller fornemme på et ikke-fysisk plan.

Opp igjennom tiden finner vi historer om mennesker som har vært kjent for sitt klarsyn, og sine helbredene krefter. Noen har forsøkt å hjelpe til med å finne personer og ting som er blitt borte, andre har stilte  diagnoser og helbredet utifra sitt klarsyn og noen har gitt råd til dem som søker hjelp i vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at det har vært, og er en stor interesse for klarsyn og helbreding.

Forskere flere steder verden har forsøkt å finne svar på spørsmålene rundt disse «overnaturlige» opplevelsene. Ett av disse stedene er Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London. Så langt ser det ut til å være vanskelig for forskerne å måle og finne de svarene de leter etter. Allikevel søker altså flere og flere til alternative behandlere for hjelp.

Slik jeg opplever klarsyn, innebærer det rett og slett evnen til å bruke intuisjonen for å hente ut en form for informasjon. Ved å bruke intuisjon kobles våre 5 øvrige sanser ut, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Av alle sanser er det nemlig intuisjonen som har permanent og direkte kontakt med hjertet og sjelen!

Intuisjon omtales ofte som den sjette sansen. Rent evolusjonsmessig er den imidlertid den første sansen. Det finnes etterhvert forskning, bøker og artikler som dokumenterer at intuisjonen var vår første aktive måte å kommunisere på. En av dem som driver med slik forskning, er den amerikanske professoren i sosiologi Dr. Jonathan H. Turner. Han redegjør  for hvordan våre forfedre kommuniserte og skapte sosiale strukturer og emosjonelle bånd lenge før mennesker fysisk kunne prate. De som overlevde var altså de som lærte seg å «sanse» hverandre ved hjelp av intuisjon.

Intuisjon og klarsyn, slik jeg kjenner det, er hverken overnaturlig eller spesielt mystisk. Ved hjelp av min egen intuisjon formidler jeg informasjon du selv sitter med, men ikke er i stand til å tolke eller kommer i kontakt med. Ved å se nærmere på denne informasjonen kan du få hjelp til å stå i krevende prosessene, finne egen styrke og svakhete og få tak i hva som eventuelt hindrer deg i komme videre.

Sagt på en enkel måte bruker jeg intuisjon for å få tak i den informasjon du selv ikke har bevist kontakt med!

For meg er det svært viktig at disse prosessene skjer innenfor trygge rammer. Som sosionom, med videreutdanning i råd og veiledning, har jeg grunnleggende kompetanse og lang erfaring i det å jobbe med mennesker. Gjennom snart 20 år har jeg jobbet med voksne og barn i ulike situasjoner, alt fra akutt krisejobbing til langsiktig endringsarbeid. Denne kompetansen, kombinert med bruk av intuisjon, gir meg mulighet til å møte mennesker i krevende livssituasjoner på en mere helhetlig måte. Når utfordringene er størst ligger  ofte svarene nærmere enn  vi tror!

HAVE THE COURAGE TO FOLLOW YOUR HEART AND INTUITION. THEY SOMEHOW ALREADY KNOW WHAT YOU TRULY WANT TO BECOME

DSCN1736