Livsstilsendring.

IMG_0742

Det er morgenstund og jeg har hatt noen deilige dager. Stille og rolig i heimen, med tid til å pusle meg gjennom praktiske ting som har ligget på vent. Ingen forpliktelser eller avtaler. Jeg er av de som trenger slike ”vannhull” i hverdagen for å fungere. Det er disse dagene jeg virkelig har tid til å lande, ta frem teknikker for å skape en sunn og god balanse i livet. Stress og forventningspress legges på hyllen, og kroppen finner tilbake til sin egen rytme.

I mars startet jeg på Akashaskolen, en skole der en kan tilegne seg forståelse og mestring av intuisjon, stress, jording og beskyttelse. Akashaskolen jobber i grenseland mellom det «alternative» og vitenskap. Vitenskap og metodeverk er utviklet allerede på 1960-tallet i Berkley California. Etterhvert har interessen for dette feltet økt. Det drives nå forskning ved institusjoner som Heartmath Institute, Institute of Noetic Science, NASA, Stanford Research Institute, Princeton i USA samt ved Oxford og Cambridge i England.

På Akashaskolen fant jeg også en glimrende ernæringsfysiolog, Karin Inger Hvoslef. For å jobbe helhetlig med kroppen bestemte jeg meg også for å ta tak i kostholdet. Med kraftig overvekt og høyt blodtrykk, hadde varsellampene for lengst begynt å blinke. Det er rart med det, når en først griper tak i en ting, er det lettere å ta tak i helheten. Her hadde jeg alt på ett sted, noe som gjorde det mer realistisk å følge opp i hverdagen.

Endringene i kostholdet innebærer at jeg har kuttet ut alt mel som inneholder gluten, samt melk, sukker og gjær. Jeg spiser totalt 1300 kcal hver dag, fordelt på 3 til 5 måltider. Maten setter jeg sammen på følgende måte:

  • 156 kcal proteiner
  • 1066 kcal fett
  • 78 kcal karbohydrater.

Modellen bygger på forskning gjort av dr. Jan Kwasniewski fra Polen. Den tar utgangspunkt i at det ved helsemessige ubalanser som insulinresistens, diabetes, mage/tarmsykdommer, intoleranser og overvekt, kan det være nyttig å velge drastiske metoder for å opprette balanse igjen. Et viktig poeng for meg er at dette er en modell jeg kan leve med resten av livet, det er ikke en kur. En svært vanlig innvending mot denne modellen er risikoen for økt kolesterol. Jeg derfor valgt å følges jeg tett opp av lege, for å kunne fange opp alvorlige avvik.

Sakte men sikkert har dagene og helsa blitt bedre og bedre. Teknikkene vi lærer på skolen fungere svært bra for meg. Jeg klarer å ta en dag av gangen, og minske stresset når det stormer som verst. Endringene i kostholdet har gjort kroppen noen kilo lettere og gitt mer energi i hverdagen.

Til helga er det igjen oppstart på Akashaskolen. To dager i uken og 5 helger frem til jul. Selv om mye har skjedd siden mars, er jeg på langt nær der jeg ønsker å være. Her er det snakk om å endre dyptgående mønstre og innarbeidet tankegang.

Jeg gleder meg til å komme i gang igjen!

DSCN1972

Reklamer

Hjemmelaget kyllingsuppe, smakfull på regnfulle sensommerdager!

Matlaging er blitt en kjærkommen syssel i hverdagen. Enkelte dager er det koselig å bruke litt ekstra tid og kreativitet når dagens middag skal lages. Denne helgen hadde jeg bestemte meg for å lage kyllingsuppe, med de ingredienser som fantes i kjøleskapet.

Siden vi har begynt med juicing her i huset, er det som regel god tilgang på ulike grønnsaker i kjøleskapet. Kyllingen hadde jeg tatt opp kvelden før. Jeg begynte å titte i kjøleskapet for å finne inspirasjon til dagen suppe. Valget falt på gulrøtter, pastinakk, fennikel, løk og litt lime. Vi spiser ikke poteter her i huset, så jeg valgte også å bruke linser.

thumb_IMG_0574_1024

Jeg  la kyllingen i en gryte og helte på vann til det dekket kyllingen.Dette lot jeg småkoke i ca. 1 ½ time. I mellomtiden hakket jeg opp alle grønnsakene.

  • 5 gulrøtter
  • 2 pastinakk
  • 1 fennikel
  • 1 løk

Da kyllingen var ferdig kokt, tok jeg den opp av kraften og la den til avkjøling. Grønnsakene la jeg ned i kyllingkraften sammen med et par terninger med grønnsaksbuljong. Dette satte jeg til koking i en ½ time. Mens dette kokte plukket jeg kyllingen ren for kjøtt og strimlet  det opp. Kyllingen og linsene ble så lagt ned i gryten.

Det jeg synes er spennende, er å eksperimentere med krydder. Mens suppen fikk et oppkok smakte jeg den til med ”en dash” estragon og ”en dash” karri. Litt salt og pepper måtte også til. Jeg tilsatte så fløte og litt maisenna for å få en passe kremet konsistens. Med litt presset lime frisket jeg opp smaken. Tilslutt ”toppet” det hele med finklippet fersk persille. Lærdommen fra Ingrid Espelid Hovig og Fjernsynskjøkkenet på 80 tallet sitter fortsatt ryggmargen. Her ble det suppe til flere dager, både økonomisk og praktisk. Suppen var  klar til servering!

God appetitt!

thumb_IMG_0595_1024

Brød av «pulp» og hjemmelaget jordbærsyltetøy.

Etter at vi la om kostholdet her i huset har ”husmorinstinktet” våknet igjen. Normal hverdagskost med en ”litt sunnere vri” er satt på dagsorden. Et poeng med dette har vært å finansiere kjøp av en mest mulig økologiske varer. Ved å lage maten fra grunnen av sparer jeg faktisk endel penger.

Det hele begynte med enkle middager. Så startet vi med ”juicing”. Grønnsaksrestene som var igjen etter juicingen ble kastet. Dette kjentes uetisk ut! På Akashaskolen møtte jeg heldigvis en kreativ dame som fortalte at hun laget muffins av grønnsaksrestene, og hun tilbød meg en smak. Muffinsene var nybakte og de smakte nydelig! Lykkelig over å ha tilegnet meg ny kunnskap, gikk jeg i gang med å lage muffins hjemme. Jeg har og lært at  går under navnet ”pulp”.  Oppskriften fant jeg på nettet

https://matmisjonen.wordpress.com/2012/06/19/juice-og-muffins-et-flott-frokostalternativ/. 

Jeg reduserte sukkermengden betraktelig og brukte sukrin. Muffinsene ble gode og falt i smak hos flere.

MuffinsBilde: http://www.multiplydelicious.com

Fordi jeg har valgt å ikke spise hvetemel, gjær og sukker, har jeg vært på jakt etter en god brødoppskrift. En dag jeg hadde mer deig enn muffinsformer, fylte jeg resten av deigen i en liten brødform og lot det steke noe lengre. Da begynte prosessen med å tilpasse oppskriften til et brød. Utfordringen var å få til en konsistens slik at brødet ikke ble for smuldrete. Etter noe prøving og feiling har jeg kommet frem til en oppskrift som fungerer bra. Brødet har faktisk falt i smak hos min litt kresne mann, som er oppvokst på gård med tradisjonell bakst og bondekost.

Nina-Elizabeth sitt «Pulpbrød»:

1000 g smør, romtemperert

15 egg

500 g maismel

500 g valgfri blanding av bokhvetemel, mandel mel, kokos mel

10 ts bakepulver

3 ts kanel/kardemomme/ingefær/vaniljepulver

1 spsk salt

500 g fruktkjøtt som er til overs fra juicelagingen

Deigen fordeles i brødformer og stekes midt i ovnen på 180 grader i ca. 70 minutter. Brødene avkjøles i formene, dekket med håndkle over natten. Tas brødene ut med en gang kan de løsne og falle fra hverandre.

IMG_0538

Vi har vært to dager uten brød her i huset, så jeg bestemte meg for å bake. Jeg hadde også tanker om å lage jordbærsyltetøy. Det var åpenbart slutt på jordbærsesongen her i Østfold. Jordbær fikk jeg heldigvis levert av min kjære nabo, som hadde vært på tur i Gudbrandsdalen. Hun kom med nydelige «Biribær»! Jobben med å lage jordbærsyltetøy kunne starte. Bærene ble renset og kokte opp.

Etter jeg kuttet ned på bruk av sukker, har det vært viktig å finne alternative oppskrifter. Jeg reduserte derfor sukkermengden i oppskriften fra 3 dl sukrin til 3 spiseskjeer. For noen virker dette kanskje som litt lite, men jeg smakte meg frem og syltetøyet smakte friskt og godt.

Ingredienser:

2 kg rensede jordbær (2 liter)

3 spsk sukrin

1 pakke Certo/Jam syltepulver

Kok opp jordbærene med Certo/Jam syltepulver og la det småkoke i ca 10 til 12 minutter. Tilsett så sukrin og kok videre i et par minutter til sukrinen har løst seg opp. Hell syltetøyet over i syltetøyglass.

Neste utfordring er å finne ut om det er et økologisk alternativ til Certo/Jam syltepulver. Hvis noen har erfaring med dette, kom gjerne med ideer og kommentarer!

DSC_0001

Dagen i dag skal brukes til litt «oppussing» av kropp og sjel!

Så her sitter jeg i go´stolen min. Jeg har fått servert kaffe og frokost og er innsmurt med ansiktsmaske! Føttene er allerede pleiet. Jeg har i den senere tid begynt å bruke Lush sine produkter. Fersk håndlaget kosmetikk, miljøvennlig og naturlig!

De som tror at jeg er svært opptatt av utsende, og ikke kjenner meg bedre, tar skammelig feil. Dette skjer faktisk svært sjelden, men nytes når det skjer!

Onsdag er det en tur til Larkollen Hudpleie og Aromaterapi for å fjernet «pelsen på leggene» og pynte litt opp i ansiktet. Fredag er det frisørtime hos Larkollen frisør, som skal sørge for en perfekt klipp og selskapsfrisyre! Wenche Øra er en mester som får det til å bli akkurat som jeg ønsker.

Ikke bare er dette deilig luksus, men en forberedelse til bryllupsfest i helgen! Skal man feire kjærligheten og to mennesker som knytter troskapsbånd, er det stas å pynte seg litt ekstra.

Uken som kommer blir litt hektisk, men veldig koselig. Dagen i dag skal jeg bare nyte! Ha en strålende søndag alle sammen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bilde: LUSH

Tid for å fylle på litt i kjøleskapet.

Etter ”det store valget” i matveien ble tatt her i huset, lages det meste som spises fra bunnen av. I dag stod pesto og peanøttsmør for tur. Jeg har alltid sett på meg selv som ”et godt kjerring emne”, og har laget det meste av maten fra bunn av siden jeg var 20 år. De siste 8 årene har imidlertid disse egenskapene ligget noe i dvale. Nå er ”husmoren” imidlertid på full fart tilbake i tjeneste!

Rene råvarer, ingen tilsetningsstoffer og lite salt! Alt mye billigere en det som er å få kjøpt i butikken! Rett å slett en vinn/vinn situasjon! Så mens middagen ble til, tapas boller i tomatsaus og grønn salat med paranøtter og quinoa ble til, fikk jeg laget en trippel porsjon med deilig pesto!

En god porsjon pesto:

  • 100 g pistasjnøtter
  • 140 g parmesan
  • 5 fedd hvitløk
  • 40 g spinat
  • 1 stor potte basilikum
  • 50 g olivenolje ++
  • litt salt

Ha alt foruten saltet i en foodprosessor. Kjør på til du er fornøyd med konsistensen. Smak eventuelt til med litt salt. 

(http://www.idefull.no/hjemmelaget-pesto-med-pistasjnotter)

Etter en smakfull middag og litt TV titting var det på tide å gå i gang med neste økt. Kjøkkenutstyret stod vasket og klart takket være en omtenksom gemal! Oppskriften ble nøye lest fordi, dette var første gangen jeg gikk i gang med peanøttsmør. Jeg satset friskt på dobbelt porsjon. Med ærefrykt tok jeg fatt på prosjektet. Jeg var mest spent på følgende:

”Først blir nøttene malt, deretter starter nøttene å slippe ut fett og det blir en tjukk, nøtteaktig masse. Kjør videre, for denne massen skal bli litt mer flytende / smøraktig.” All skepsis ble gjort til skamme! Utviklingen skjedde akkurat som beskrevet. Faktisk ganske fascinerende å følge med på! Godt smakte det også.

 Peanøttsmør 

  • 250 g usaltede peanøtter
  • 1 ts maldonsalt
  • Smakstilsetning – (ekte vaniljepulver, kanel, kardemomme, honning, kakao, yaconsirup eller lignende)

Rist nøttene i ovnen på 200 grader i 10-15 minutter, eller til de begynner å bli lett gylne. Vendes innimellom. Ha nøttene i en kraftig foodprosessor og sett i gang. Først blir nøttene malt, deretter starter nøttene å slippe ut fett og det blir en tjukk, nøtteaktig masse. Kjør videre, for denne massen skal bli litt mer flytende / smøraktig. Dette kan ta litt tid, og man må hjelpe til med en slikkepott innimellom da nøttene brer seg oppover sidene Jammen ble det også en deilig porsjon med pistasjsmør ”krydret med vanilje og hvit sjokolade»!

(http://lindastuhaug.blogg.no/1423589890_heimelaga_peanttsmr.html)

(http://www.godt.no/#!/oppskrift/2307/hjemmelaget-pistasjpaalegg)

Etter et par timer med koselig pusling ved benken, kunne jeg fornøyd sette meg og se på kveldens resultat. Litt salatrester med nylaget pesto og en ”dash” rømme gjorde kvelden fullkommen. Må si at jeg er ganske fornøyd!

IMG_0467

”Med blanke ark og fargestifter tel”

Bilde: ThinkstockFargestifter

Årene går, og jeg er:”en middelaldrende kvinne”. Livet har så langt gitt meg både gleder og sorger, noe som nok gjelder for de fleste av oss. I det siste er jeg blitt mer og mer opptatt av hvordan vi mennesker har en tendens til å dvele ved det som ligger i fortiden. Selvfølgelig vil alle være preget av de opplevelsene vi bærer med oss, men i hvor stor grad skal dette få lov til å legge styringer for livet videre?

Jeg er vokst opp med Alf Prøysen sin sang ”Du skal få en dag i mårå”. Mange kjenner den sikkert;

Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står

   med blanke ark og fargestifter tel,

   og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går

   og da får du det så godt i mårå kvell,

   og hvis du itte greie det æilt er like trist

   så ska du høre suset over furua som sist.

   Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står

   med blanke ark og farjestifter tel.”

Jeg hørte sangen mye som barn, og sang den for min egen datter da hun var liten. Hver gang drømte jeg virkelig om morgendagen; Dagen med det helt nye, hvite og ubesudlete arket der alle feil var visket bort. Etter hvert som årene har gått, har sangen fremstått som mer nostalgisk. En vakker og uskyldig barnesang.

Så opplever jeg allikevel ”å møter meg selv i døra”. Jeg blir nemlig mer og mer opptatt av hvilken nytte vi egentlig har av å dvele for mye over det som har vært. Det eneste vi mennesker kan gjøre noe med er dagen i dag og fremtiden.

I de senere år, overfor nye mennesker, har jeg ofte oppsummert min fortid ved å si; ” jeg har vært ute en vinternatt før ”. Det er ikke alle opplevelser og erfaringer som egner seg i offentligheten over en koselig kaffekopp. Det er for så vidt heller ikke så viktig lenger å tegne og forklare alle farger og nyanser av fortidens privatsfære i detalj. Jeg vet selv hvordan bildet ser ut. Jeg har analysert det, sett på det fra ulike vinkler, i ulikt lys og kommet til at det er svært lite som ikke er bearbeidet og plassert.

Etter hvert har jeg kjent behovet for å fjerne dette bildet fra synsfeltet, og arkivere det på et litt mindre iøynefallende sted. Hvorfor i alle dager skal det henge rett foran meg og lage skygger hver dag jeg våkner? Da går jeg jo glipp av mange dager med morgensol og fuglekvitter.

Så er det ikke så enkelt som det kanskje høres ut. Selvfølgelig er det dager jeg våkner med bildet rett foran øynene, trekker dyna over hodet og vrir meg rundt for å slippe å se det. Det er akkurat sånne dager jeg bruker all min mentale kraft på å dytte bildet bort, ta det ned fra veggen og plassere det innerst i boden. Det kan være slitsom, sårt, ta tid og masse krefter, men jeg vil ikke ha det bildet der lenger! Derfor er det verdt all den innsatsen det krever. Det er altså akkurat her jeg blir stående å grunne over hvilken nytte vi har av og dvele for mye over det som har vært.

Jeg har et valg. Et valg om hvilke, og hvor mange av disse bildene som får bli med inn i hverdagen og dekorere livet. På den ene siden av skalaen har jeg mulighet til å dekorere livet hver eneste dag med bildene fra fortiden. På den andre siden har jeg anledning til å gå på med friskt mot hver dag og rive ned de bildene som skygger for lyset, så jeg kan male nye bilder med nye erfaringer og opplevelser. To ytterkanter, men med en unik og spennende skala. En skala vi mennesker kan utfordre oss selv på, uansett hvor vi befinner oss på skalaen. Målet er ikke nødvendigvis at solen skal skinne hele tiden, det er urealistisk. Målet må være å jobbe for å være der en kan se flest mulig lysglimt, ane konturene av de blanke arkene og strekker seg etter fargestiftene. Det er iallfall mitt mål; å ikke dvele over det som har vært.

6946202-storm-clouds

Bilde: http://7-themes.com/6946202-storm-clouds.html

Emosjonell «service»

shutterstock_2271399 Bilde: Altiyoga

Livet gir oss mennesker noen utfordringer. Noen er hverdagslige, noen litt mere brysomme og noen adskillig større en det vi tenker vi er rustet til å takle. Det mest krevende er at vi ikke kan løpe fra disse utfordringene, eller vende dem ryggen. Vi kan, for en kortere eller lengre periode fortrenge situasjonen, men de vil likevel være der og skape en eller annen form for ubalanse. De mere krevende utfordringene kan ha sitt utspring i traumatiske opplevelser, samlivskrise, alvorlig sykdom, ulykker eller dødsfall. Så har vi de verste, de som rammer så mange så inderlig grusomt; Terrorangrep, krig, hungersnød og naturkatastrofer.

Når problemene dukker opp, er det ingen vei utenom det å ta tak i dem. Slike utfordringer blir ofte liggende der å ulme. På en eller annen måte forsøker vi mennesker å finne strategier for å leve med dette. Noen vil forsøke å bygge en bro for å komme over på ”trygg grunn”. Andre velger å lage rekkverk langs kanten for å slippe å falle. Noen legger sågar ned grundig arbeid i å lage en koselig sti med fine blomster langs veien. Det er mye vi kan gjøre for å leve med disse utfordringene og sporene de setter igjen. Dette gjør vi alle på forskjellig vis. Utfordringen er å finne en måte å løse disse problemene på for å kunne plassere dem, leve med dem og etter hvert gjenskape en form for balanse.

Det brysomme er imidlertid at en slik balanse ikke er statisk, det er ikke en varig løsning. Hele tiden preger opplevelsene oss bevisst eller ubevisst og hverdagens svingninger skaper behov for ”re-balansering”. Hvor mange ganger har jeg ikke kjent på lykken av å endelig ha funnet et trygt og godt ståsted, for like etterpå å bli vippet av pinnen. Følelsen av å gå i en meningsløs sirkel der de samme utfordringene og følelsene dukker opp igjen. Opplevelsen av gang på gang å møte meg selv i døra og få egne mestringsstrategier i «trynet».

Jeg prøver å jobbe mine egne utfordringer, er stadig underveis og leter etter denne etterlengtede og forløsende «balansen». Etter hvert har jeg begynt å lure på om jeg leter mer etter å ”dekke over”, fremfor å erkjenne at problemene er en realitet? I det siste har det begynt å gå opp for meg at det å dekke til faktisk er med på å gjøre det hele verre, både for meg selv og mine nærmeste.

Det er de gangene jeg tør å være liten, ta frem sårbarheten i meg og kjenne på hva jeg egentlig føler, at jeg opplever å komme et steg nærmere en slags forsoning med meg selv. Det er i slike øyeblikk gamle mønster brister og jeg klarer å se på problemene med nye øyne.

For å finne balanse må jeg være villig til å ta et skritt tilbake, ”ta pulsen” på situasjonen og finne ut hvor ubalansen ligger denne gangen. Først da kan jeg se om det beste er å bygge en bro, bygge et gjerde eller lage en blomstersti.

Uansett hvilke løsning jeg er kommet frem til så må den faktisk vedlikeholdes. Det er her utfordringene virkelig setter oss mennesker på prøve. Å vedlikeholde mestringsstrategier krever at vi stadig bruker tid og krefter på å «re-stabilisere» oss.

Når det gjelder materielle tingene så kaster vi oss stadig over nye vedlikeholdsprosjekter. Vi pusser opp, bygger ut og vi ominnreder. Vi beiser, vi maler, vi bytter vinduer og tak. Sist men ikke minst; vi sender bilen på service! Så mye innsats, tid og penger vi bruker på dette. Ikke misforstå, dette er flott, men hvorfor i alle dager skal det være så utrolig vanskelig å forstå at våre følelser, opplevelser, sår og skrammer trenger like mye oppfølging og vedlikehold som for eksempel hytta?

Vi er ”oppegående mennesker”, for oppegående kanskje. Det å vedlikeholde følelser, opplevelser, sår og skrammer kan fort bli brysomt. Tenk om vi mennesker en gang kunne lære. Når vi gang på gang opplever å møte oss selv i døra og får mestringsstrategiene i «trynet», er det kanskje er noe vi har oversett. Da er det på tide med litt vedlikeholdsarbeid eller en ”service”? Kanskje det rett og slett hadde vært lurt å sette dette opp på timeplanen med jevne mellomrom!

fZsaSqy5ZIKcFNWZxlJRgg4GTrZMUnMEGAb6tRna4spwBilde: NRK TV