Prosessrapport med kreative vri!

IMG_1204

For litt over en måned siden begynte jeg å utfordre meg selv på kreativitet. Målsettingen var, i tillegg til å bli mere kreativ, å bruke dette til planlegging og dokumentasjon av prosessen i prosjektet mitt; ”Ved Veiskillet”.

Det har i det siste gått endel bestillinger til firmaer som har spesialisert seg på ulikt tilbehør innenfor Lifeplanning, fotoalbum og scrapbooking. Det er utrolig hvor mye som finnes, men det koster selvfølgelig en del penger. Det å få disse pakkene i posten har vært utrolig spennende, nesten som julaften og bursdag på en gang!

IMG_1015

Dette er året der ”Nina-Elizabeth prøver seg på ting hun ikke kan”. Derfor har jeg tatt et enda større steg.

Jeg har bestilt meg utstyr til akvarellmaling!

Nå har ikke jeg som mål å bli kunstner, kun leke meg med farger! Jeg har vel knapt tatt i tegneblyanter eller pensler siden barneskolen. Dette er litt skummelt, men også utrolig spennende. Målet er å lage endel av tilbehøret til Lifeplanning, fotoalbum og scrapbooking selv, så det ikke koster så mye.

Som en del av hele prosjekt; ”Ved Veiskillet”, har jeg også begynt å skrive dagbok. Korte oppsummeringer hver kveld. Her omtales alt som har skjedd i løpet av dagen, spesielt opp mot planlegging og progresjonen av prosjektet. På denne måten ser jeg hvordan jeg jobber, hva jeg kan bli bedre på og hva som fungerer bra.

Med Lifeplanning, fotoalbum, scrapbooking og dagbok, har jeg altså kombinert prosjektplanlegging og prosessrapport med kreativ utvikling. Veldig annerledes enn jeg har jobbet tidligere, men utrolig spennende!IMG_1098

Reklamer

Lettvint og velsmakende med økologisk mat en fredagskveld!

Etter et halvt år med nytt kosthold her i huset, har det dukket opp behov for å utvide menyen. Det å besøke spisesteder med vegetarmat er et godt utgangspunkt for utforsking av nye retter. Å blande vegetarretter med økologisk kjøtt eller fisk passer godt for vår familie. Med litt fantasi blir matlagingen til nye og spennende prosjekter. Det er heller ikke å forakte at rettene er lettvinte å lage.

Vi er veldig glad i lammekjøtt i vår familie. I fryseren har vi et godt lager liggende av økologisk kjøtt. Ingrediensene til dagens måltid var får og enkle å få tak i.

Lammekjøttdeig, kikerter, Creme fraiche, bladpersille og krydder. Alt sammen økologisk.

IMG_1068

De som ser nærmere på bilde ser at vi har handlet en del i Sverige. Det er dessverre slik at tilbudet av økologiske varer er bredere og prisnivå lavere der enn i Norge. For oss som bor 45 minutter fra Strømstad blir det naturlig å handle de fleste varene der, for å kunne prioritere å spise økologisk.

Målet i dag var å lage en smakfull liten rett med humus, lammekjøtt og litt grønt. Når jeg eksperimenterer med mat går det hele etter innfallsmetoden. Nå sant skal sies drar jeg nok litt fordel av å ha laget all mat fra grunnen i alle år.

Å lage humus var første prosjekt.

Humus.

2 pk Kikerter

2 dl Creme fraiche

4 fedd Hvitløk

Saften av en sitron

Salt

Pepper

Røkt paprikapulver

Jeg startet med å kjøre kikertene sammen med grovt oppdelte hvitløksfedd i en food prosessor, til det ble en finhakket masse. Så tok jeg i Creme fraiche og saften av en sitron. Dette kjørte jeg videre i foodprosessoren til det ble en jevn masse. Tilslutt smakte jeg til med krydderet. Jeg bruker ikke Tahini i humusen fordi jeg ikke tåler sesamfrø, men mange bruker dette.

Etter jeg var ferdig med dette, stekte jeg opp lammekjøttdeigen og krydret det med litt salt og hvit pepper. Jeg synes personlig at hvit pepper setter mere smak og det gjør det lettere å minske mengden av salt.

Tilslutt hakket jeg opp bladpersillen. Alt var klart til å legg på tallerken og servere. Maten falt i smak og det røkte paprikapulveret satt en spesiell god smak på humusen!

IMG_1074

”Spiritualitet og religion”

 Foto:shutterstock.dkLotus

Her sitter jeg for å skrive litt om selvutvikling. Den mye omtalte ”skrivesperren” har vært på besøk i to uker.

Jeg har jobbet og slitt med å få skrevet noen kloke ord rundt temaet ”Spiritualitet og religion”. Etter hvert har det blitt noen avsnitt. Når jeg har lest igjennom det hele, har teksten gitt lite gjenklang og jeg har blitt mer og mer motløs. Temaet engasjerer meg imidlertid fordi jeg opplever å ha en fot i begge ”leirer”.

Det å skrive om et så stort tema har gitt prestasjonsangst. Det som var ment å være innspill i forhold til egen selvutvikling og tanker rundt ”Spiritualitet og religion” kjentes mer og mer ut som en eksamensoppgave. Jeg satt meg ned, lest om temaet for å finne gode kilder. Jeg var innom de fleste store religionene og deres forhold til mystikken. Jeg var også innom temaet spiritualitet, esoterisme. Det var mye interessant lesning men det ble liksom ikke noe form på det jeg skrev.

Etter hvert la jeg vekk hele prosjektet og konstaterte at jeg hadde fått skrivesperre. Tiden gikk, og jeg fikk ikke jobbet med bloggen min. Jeg ble mer og mer utålmodig. Jeg hadde faktisk flere andre temaer jeg hadde lyst til å skrive om. Disse ble lagt på vent. Jeg ville bli ferdig med det jeg hadde begynt på.

Så, sakte men sikkert begynte tankene å melde seg. Kanskje dette ikke var klassisk skrivesperre? Kanskje det var temaet som ikke passet helt? Forsøkte jeg egentlig å formidle noe jeg hadde lite eierskap til? Kanskje jeg rett og slett ikke var moden for å dykke ned i dette temaet i det hele tatt?

Unknown

Foto: Ukjent

Her sitter jeg nå og kjenner på at temaet oppleves som veldig stort og uhåndgripelig . Alt for komplisert for meg å ta tak i på en personlig og givende måte. Det å lete etter andres tolkning av ”Spiritualitet og religion” blir helt feil. Selvutviklingen jeg står i handler lite om tusen års religionshistorie og gamle dogmer. Det handler faktisk om hvor jeg står i forhold til disse temaene. Det er her jeg opplever at jeg er underveis. Jeg er overhode ikke klar for å knytte de store linjene. Jeg har noen tanker om temaet ut fra mitt eget trosperspektiv når jeg nå er underveis.

Slik jeg ser det har de fleste trossamfunn flere felles trekk. Et av dem er etiske retningslinjene eller tanker om hvordan en skal leve for å være et godt eller troende menneske. Det finnes også ett sett av konsekvenser hvis en bryter disse retningslinjene. Konsekvensene er svært forskjellige innenfor de ulike trossamfunnene.

Jeg tror ikke på de enkelte trossamfunnene eller menneskene som forvalter disse. Tro er som ordet avspeiler ikke konkret viten. Tro er søken etter og et forsøk på å formulere en form for retning eller sannhet. Jeg tenker at vi i vår søken etter sannheten kun ser små glimt av det store bildetJeg personlig tror på en universell høyere kraft og jeg tror på en form for ånd. Jeg tror på kjærligheten og lyset, og at vi mennesker får styrke til å skape en bedre verden ved å følge disse kreftene. Jeg tror også på destruktive og onde krefter. Krefter som får oss mennesker til å gjøre onde og avskyelige ting.eso1303a_None

Foto: ESO/F. Comeron

Viktigst av alt; Jeg tror på den frie vilje og det ansvaret hvert enkelt menneske har for sine valg og gjerninger. I dette perspektivet står alle til ansvar for sine handlinger.

Jeg tror imidlertid ikke på tanken om ”øye for øye, tann for tann” men å vende det andre kinnet til. Gjennom min egen selvutvikling har jeg fått det jeg synes er et glimrende bilde på det å ”vende det andre kinnet til”. Det er ikke å bli stående å ta imot slag, spark, hets eller hån igjen og igjen. Ved å ”vende det andre kinnet til”, vri fokus en annen veien, vendes fokus fra de destruktive kreftene mot kjærligheten og lyset. På den måten vil ondskapen sakte men sikkert begynne å miste taket og vi får krefter til å vende disse destruktive kreftene ryggen.

Så er det lett å tenke; Hva betyr det i en større sammenheng? Hvis hver og en tar ansvar for å vender seg mot lyset og kjærligheten fremfor å vente på at alle andre gjør det, vil verden sakte men sikkert bli fylt av lys. For noen er nok dette en naiv tanke. For meg handler dette om troen på at det nytter å gjøre noe fremfor å sitte å vente på de at store endringene skal komme av seg selv.

svaner

Foto:  www.1x.com