Selvutvikling, en sunn og givende prosess?


Nei, det kjennes for tiden ikke det minste sunt og givende ut! Det er krevende, ubehagelig, utfordrende og slitsomt, ja rett og slett ufyselig! Jeg vet godt hva dette fenomenet kalles, det kalles ”motstand”.

Selvfølgelig dukker denne motstanden opp når psykiske og følelsesmessige mønstre skal endres. Det skjønner jeg. Det jeg imidlertid synes er høyst ”uakseptabelt” er at prosessene ikke bare dukker opp en gang. De dukker opp ”om att og om att ”. Hvis en da ikke velger å flykte. Da stopper prosessen opp for en stund. Det er tøft å stå i endringsprosesser år etter år. Det kan umulig være sunt. Bearbeiding og tid er en nødvendig del av prosessen.

TellUs_35270_1_large

Jeg startet opp med min første runde i 1996, snart tjue år siden. Da tok jeg et dypdykk, en dedikert jobb helt frem til 2001. Det var ikke en enkel vei. Alt ble snudd og vendt og studert fra ”kjeller til loft”. Full kartlegging og restaurering! Etter disse fem årene syntes jeg i grunnen mye var gjort. Kropp og sjel var renset! Uhensiktsmessige mønstre var til en viss grad endret og nye mønstre etablert. En god følelse etter langvarig og intens jobbing, men hvor lenge var Adam i Paradis?

Reaktive kriser. Ja da, det vet jeg mye om. Som sosionom har jeg jobbet med dette og kjenner fenomenet ganske godt. I hvert fall i teorien! I 2003 var det ”på han igjen”! Nok en rund. Enda en gang ble alt ble snudd og vendt. Fordelen var at tidligere jobbing gjorde prosessen litt lettere, men ikke mer behagelig! Nye og krevende runder, som kjentes like utfordrende og ufyselige ut som sist! Jeg går jo bare i sirkel, sa jeg til terapeuten min. Nei da sa hun, det er nok mer som en spiral. Det endrer seg og blir bedre og bedre for hver gang. Jeg tok faktisk til takke med denne forklaringen, og var vel fornøyd med denne rundens resultat.

espiral-do-fio-de-metal-10960531

FOTO: Dreamsteam

I 2007 sa det stopp rent fysisk. En ny og til dels ukjent erfaring for meg. Selvutvikling hadde jeg jobbet mye med, men somatiske utfordringer…..nei takk! Det skjønte jeg lite av og likte svært dårlig. Fenomenet kalles sikkert motstand innenfor somatikken også. Det ble en del år frem og tilbake i systemet, før jeg tok skjeen i egne hender. Skulle jeg overleve i den somatiske delen av helsevesenet, måtte jeg ha støtte og hjelp for å bearbeide en ny situasjon.

Tredje runde startet derfor opp i 2009. Tanken slo meg for fullt, jeg måtte være utrolig treg i forhold til egenutvikling og prosessjobbing. Med like stor iver som tidligere, gjøv jeg allikevel løs på enda en runde. Denne gangen var det faktisk litt gøy! Ikke dukket det opp noe særlig med motstand heller. En svært givende periode.

Jeg tenkte at det meste allerede var gjort og at denne runden kun innebar en kosmetisk oppussing, men den gang ei. Jeg gikk med full energi inn i denne runden også. Slett ikke forgjeves. Selvutvikling fører som regel til noen positive endringer. Denne gangen med en ny innfallsvinkel og jeg lærte mye nytt! Jeg lærte at kropp og sjel faktisk er ett og påvirker hverandre gjensidig.

1 2012 flyttet jeg til Larkollen og måtte se meg om etter andre tilbud enn det jeg hadde. Det ble for mye reising å fortsette. I 2013 fikk jeg et tilbud som skulle dekke det jeg hadde hatt i Oslo. Etter to ganger sa det imidlertid stopp. Jeg orket ikke mer, orket ikke å grave mere for å komme videre. Det kjentes faktisk veldig feil ut. Så etter mye om å men, og et flott innspill fra en klok kvinne, bestemte jeg med for å følge hennes råd;

Det er ikke nødvendig å grave seg lengre ned i fortiden og dens irrganger. Det er på tide å se fremover, og forsyne seg av gledene på livets fruktfat!

11222354_10153402141792246_5104034357337874879_n

Dette var en kvinne som jobbet veldig annerledes enn det jeg var vant til. Hun jobbet via intuisjon og klarsyn. Når det stormet som verst brukte jeg henne som veileder en periode. Via det endte jeg opp med å starte på den utviklingen jeg nå står i. En helt annen form for selvutvikling enn det jeg har jobbet med før. Det hele startet med at jeg meldte meg på et introkurs på Akashaskolen, uten helt å vite hva jeg gikk i gang med.

”På dette kurset lærer du å få kontakt med Intuisjonen din, og åpne opp for en helt ny måte bruke sansene dine på. Alle mennesker kommer med unike talentet og gaver. For å få tilgang til hva akkurat du rommer av kreativitet, evner og talentet, må du benytte deg av den eneste av sansene våre som vender innover –nemlig intuisjonen. I løpet av en helg vil du også lære teknikker for å gi slipp på stress og andres energi, samt å få mer energi og overskudd selv”

Dette var spennende! Jeg opplevde å lære helt andre måter å jobbe med meg selv på som ga ny mestringsfølelse. I min naivitet trodde jeg imidlertid at det var mulig å jobbe på denne måten uten å kjenne ubehag. Den gang ei!

Her sitter jeg og kjenner på den velkjente motstanden. Når jeg beskriver dette på skolen, får jeg jublende applaus og skryt for at jeg står på. Ikke et snev av medlidenhet! Ok, så står jeg her da midt i min kaotiske motstand, det vil si det går faktisk litt fremover. Etter en stund med motstand blir det så slitsomt og ubehagelig at det nesten er bedre å gå videre i prosessen!

Så kom tanken; ”Det er noe Peer Gyntsk over oss alle”. Slik Peer vek unna de vonde og vanskelige valgene, unnlater vi ofte å møte utfordringene når motstanden kommer. ”Gå utenom”, sa Bøygen til Peer Gynt. Han ble fristet til å gå utenom. Det vil ikke jeg. Er det en ting jeg vet midt oppe i all denne motstanden, er det at jeg denne gangen ikke skal lytte til ”Bøygen”. Jeg skal ikke gå utenom!

Peer

FOTO:Amund Grimstad

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s