På jakt etter balansepunktet!


For tiden er jeg i Bergen på et lite oppdrag. Her har jeg vært noen dager. I løpet av denne tiden er det mye som skal skje og jeg kjenner jeg trenger ro i sjelen. Så har jeg vært så utrolig heldig. Disse dagen har vært helt fantastiske. Strålende sol, knallblå himmel, og fantastisk temperatur. Vestlandet på det flotteste i ”høstantrekk” og det langt uti november!

IMG_0003

FOTO: Kari Petersen

Dette har vært betydningsfulle dager på mange måter. Ett aspekt har vært å klare å gå turer med en kropp som ikke stritter i mot. Da snakker jeg ikke om klassisk motstand, men en kropp der muskler og smerter setter grenser.

Noen ganger er det spennende å utfordre sine egne grenser. De siste månedene har jeg vært så heldig å kjenne meg friskere enn på lenge. Da har mulighetene for å gjøre ting jeg ikke har gjort på en god stund åpnet seg. Jeg har begynt i det små. Kost meg med matlaging, økt det sosiale engasjementet og ikke minst; jeg har valgt å stole på den fremgangen jeg har sett, uten forbehold.

Her i Bergen har jeg praktisk talt gått ett skritt videre. Jeg har tatt bena fatt og stolt på at de kan bære meg uten å bli alt for ”vonde og kranglete” etterpå. Det har vært utrolig givende og gitt følelsen av å mestre og kunne glede meg over fremgangen!

11218840_188306034846065_3080650441943663117_n

Tre turer har jeg gått de siste dagene. Ikke så alt for lange, men mye lengre enn jeg har gjort på mange år. Så har jeg allikevel vært så fornuftig at jeg har stoppet opp, kjent på kroppen og tenkt at jeg ikke skal strekke strikken for langt. I dag har jeg derfor vært inne, holdt meg varm og puslet med småting jeg trives med. Nå kjenner jeg at kroppen er på vei til å restituere seg igjen. Det er en helt fantastisk følelse!

Turen til Bergen har hatt flere utfordrende aspekt ved seg. Det som har vært utrolig spennende er at disse utfordringene og mestringsstrategiene har latt seg overføre fra en arena til en annen. Det å ta en gåtur av gangen, nyte den og være stolt av seg selv, har vært en inspirasjon til å ta det mer som det kommer i hverdagen. Ikke legge inn ”støtputer” for sikkerhets skyld. Ikke begrense livsutfoldelsen for å unngå å risikere å strekke strikken for langt, men heller forsøke å finne en god balansegang.

Det å finne en god balanse er ikke en ny tanke for hverken meg eller menneskeheten for øvrig tror jeg. Utfordringen min har nok snarere vært å finne det ”faktiske” balansepunktet. Jeg har nok noe mer erfaring med det jeg vil kalle pendeleffekten; å gå fra den ene ytterligheten til den andre. Det har ikke vært noe god måte å leve på for meg.

Så har jeg gått på disse turene her i Bergen. Ikke uten motstand og uro, men jeg har gjort det for å utfordre meg selv. Når det har buttet i kroppen, og ikke i de konstruerte ”støtputene” mine, har jeg tatt en liten pause. En pust i bakken. Det har vært utrolig spennende. For noen er dette helt sikkert selvsagt, men for meg har det vært en sjelsettende opplevelse. Her sitter jeg i dag og kjenner at det allerede i morgen eller en av de neste dagene er på tide å ta en gåtur igjen. Helt uten forbehold og motstand. Dette vil jeg definitivt kalle for framskritt!

IMG_1314

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s