Årets julefeiring.

IMG_1667

Roen har senket seg og de to «store» dagene med feiring er over. Selv sitter jeg i go´stolen, ser på TV og slapper av med kaffe og kransekake.

Førjulstiden har vært hektisk, og i år ble det ikke jul før lille julaften. For oss er det sener enn vanlig, vi pynter stort sett rundt den 20. desember. Desto koseligere var det når lysene ble tent og det var «jul i stua».

Dette halvåret har jeg vært mye på farten. Det å komme hjem, rydde og pynte var utrolig koselig. I år ble det en «god gammeldags» lillejulaften slik jeg husker den fra barndommen.

Vi er ingen stor familie, men samles alltid julaften og 1. juledag. I fjor stod jeg for feiringen, men i år var vi bedt bort. Det passet utrolig bra etter en så hektisk innspurt. Jeg rakk i grunnen ikke å glede meg før julaften morgen og det ble en julaften over all forventning.

Dette med forventinger er nok en stor del av jula på godt og vondt. Barn som gleder seg, tradisjoner som har gått i arv fra generasjon til generasjon, julemat og pakker. Pakkene har stått mer og mer i fokus de siste årene. Vi lever i et forbrukersamfunn der reklamen og handelstanden bygger opp under kjøpepresset. Det skaper både forventninger og store forskjeller. Ikke alle har mulighet til å feire julen på den måten samfunnet legger opp til.

IMG_1673

Vi lever i et av de rikeste landene i verden, der det materielle har fått hovedfokus. Samværet oss mennesker i mellom kommer litt i skyggen av alt. Likevel var det nettop samværet med familien som gjorde julefeiringen min helt spesielle i år.

Ferdig pyntet dro vi avsted og ble tatt i mot av min nevø og hans familie. Der var det allerede barnlig glede i huset med lek og latter. Det luktet av julemat og gleden over å treffes var stor. I hverdagen er det  slik at vi ikke har så mange treffpunkter. Det å komme inn døren, hilse på alle og høre hva som hadde skjedd siden sist var en utrolig fint.

Deilig julemat og samværet rundt bordet ble i år en god og nær opplevelse. Ungene koste seg og fikk leke mens vi voksne tok en ekstra god porsjon av julematen. Praten rundt bordet gikk livlig. Den vante spenningen rundt hvem som fikk mandelen i årets riskrem preget desserten, men den genuine gleden på vinnerens vegne var rørende.

I_Wo0wuBG8lU_mLpDor_eAOgx9DKShxMnIkKEwdJS5xQ

Selvfølgelig var det spørsmål om gavene, men ungene var tålmodig og fylte ventetiden med lek. Da tiden for gaver kom, var ungene med på å dele de ut. Det som slo meg var hvordan de tok i mot og delte ut gavene «andektig» til seg selv eller oss «voksne». Det var en god opplevelse. Barneøyne som gledet seg enten det var egne eller andres gaver.

Med fem barn skulle en kanskje tro at det ble uro og misunnelse i forhold til hvem som hadde fått hva. Det ble det ikke. Ungene gledet seg på hverandres vegne og lekte med både gamle og nye leker. Som tante og grandtante var dette en unik og vakker opplevelse.

559572-10-1289731686864

Julekvelden varte mange timer lengre enn forventet. Vi voksne koste oss, og samtalen om hvordan livet artet seg for de forskjellige ble givende. Noen diskuterte mens andre rett og slett nøt stunden litt tilbaketrukket og observerte.

Vi er som sagt ingen stor familie. Det å samles ble det viktigste denne julen. En stor kontrast til alle forventninger og reklame om materialisme og overflod rundt oss. Jeg kjenner meg utrolig privilegert og øyner håp om at samvær med familie og venner fortsatt er noe av det viktigste vi har.

Ønsker med dette alle en fortsatt God Jul!

IMG_1670

Reklamer

Julekonsert til ettertanke!

photo-1447690709975-318628b14c57

Tirsdag denne uken var jeg og min kjære mann på julekonsert. Julens budskap har alltid betydd noe spesielt for meg. I den sener tid har budskapet om ”lyset og kjærligheten” blitt viktigere og viktigere. Hver jul forsøker jeg å få med meg en julekonsert i adventstiden. Det gir meg anledning til å stoppe opp, høre på vakker musikk og vende tankene mot alt annet enn hverdagslig stress.

I år falt valget på Anita Skorgan sin julekonsert i Jacobs kirke. Jeg har alltid hatt et ønske om å oppleve en konsert der, en kirke jeg har hatt et varmt forhold til gjennom utallige plater spilt inn der av Kirkelig kulturverksted. I år lå altså alle forhold perfekt til rette.

Anita Skorgan er i utgangspunktet en artist jeg ikke har mye musikk av hjemme, men julemusikken hennes er for meg helt unik. Første gang jeg stiftet bekjentskap med denne, var da hun i 1994 ga ut albumet «Julenatt». Siden den gang har mange av julesangene hennes vært fast med på spillelistene i vårt hjem. Av disse synes jeg  ”Sne” er en av de vakreste. En nydelig julesang som på en sterk og vâr måte beskriver tro og tvil.

SNE

Det er alltid koselig å gå på julekonserter. Mange artister leverer vakkert den ene kjente julesangen etter den andre, som perler på en snor. Anita Skorgan klarte imidlertid å skape en helt unik nærhet og varme. Hun tok oss med på en musikalsk reise, som nådde langt inn i sjelen. Det var ikke en enkelt ting som løftet konserten, men helheten. Den enkle men vakre musikken. En akustisk og varm julekonsert, med vekt på noe av julens budskap.

Tro, håp og kjærlighet og ikke minst nestekjærlighet!

Jeg synes at vi mennesker har en tendens til å søke etter et liv i fullkommen kjærlighet. Et liv helt uten bekymringer og problemer. Vi jakter på den fullkomne lykke, både følelsesmessig og materielt. Denne søken driver oss fremover, enten vi lever i totalt mørke eller i skumringen mellom lys og mørke. På den måten går vi faktisk glipp av alle de små og fantastiske øyeblikkene. Stunder der livet stråler som gull, om enn kun i korte sekunder. Jeg er selv ikke et menneske som tror på den fullkomne lykke. Jeg forsøker å fokusere på de lyse stundene som faktisk dukker opp.

Denne konserten ble akkurat en slik stund. Hverdagsliv og andre utfordringer befant seg på utsiden av kirken. Der inne, halvannen timen, var det rom for glede og det å være til stede. Ekstra sterkt ble det når publikum sang med på et av versene i julesangen «O jul med din glede».

Så rekker jeg deg da med glede min hånd. Kom skynd deg å gi meg din andre. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd, og lover å elske hverandre

Det lød prøvende, men allikevel vakkert. Publikum rakte hverandre sine hender! Et unikt øyeblikk av nærhet og samhold, i det som for mange kan kjennes ut som et upersonlig samfunn.

Konserten bar preg av varme og kjærlighet, men også noe langt dypere. Rekker vi ut en hjelpende hånd i møte med ukjente og trengende? En høyst aktuell situasjon for både Norge og Europa i disse dager. Juleevangeliet handler, i sin enkelhet, om en familie som ikke fikk plass i «Herberget». Maria ble henvist til en stall for å føde sitt barn. Ja, hvordan er det egentlig med nestekjærlighet akkurat nå? Har vi plass til de trengende i ”Herberget”, eller blir også de forvist og stengt ute fra vårt velferdssamfunn? Et samfunn som spesielt nå i juletiden bugner over av overflod for mange av oss.

12301577_10156454571060438_617368189102002404_n

Hva er egentlig Ull & Omtanke Larkollen?

10299029_647718018636876_5816805090721714572_n

Ull & Omtanke er et nasjonalt dugnadsprosjekt, som ble startet opp av av Vibeke Jerkaas i designfirmaet Customaid i Fredrikstad.

Tanken var at alle kan klare å strikke en lapp, to eller ti lapper. Hver lapp er en lapp nærmere et flott og varmende ullteppe. Ullteppene blir unike og nummererte. De gis til kreftpasienter med ønske om å gjøre hverdagen litt bedre. Ullteppene skal hjelpe under behandling. Kreftbehandlingen setter ned immunforsvaret og gjør at kreftrammede lettere fryser.

Da Vibeke Jerkaas startet prosjektet, viste det seg å bli mye større enn hun trodde. Det ble etter hvert utrolig mange som ønsket å bidra til prosjektet, og lappene strømmet på. Hun ble selv rammet av kreft og ønsket at andre rundt om i landet skulle starte opp egne grupper. Det finnes nå 25 grupper rundt i hele landet.

Ull & Omtanke Larkollen.

Ull & Omtanke Larkollen starter opp mars i år. Det er en av de 25 nasjonale gruppene under prosjektet, og er registrert som veldedig organisasjon i Brønnøysundregistrene. Vi møtes hver 14 dag til strikkekafe på Losen. Her strikkes det lapper til ullteppene og de monteres. Strikkekafeen er åpen for alle strikkeglade. Det er ingen forpliktelse i forhold til oppmøte. Hovedsaken er å samles til sosialt samvær, og bidra med å gjøre hverdagen litt lettere for kreftpasienter i nærområdet

Vi har opplevd et imponerende engasjement siden vi startet opp. Strikkekafeen er blitt et fast møtepunkt, og mange privatpersoner leverer lapper til oss. I tillegg har Aktivitetsgruppa i Råde kommune engasjert seg. De strikke mange av lappene til Ull & Omtanke Larkollen. Vi gjennomfører i disse dager vårt første julelotteri, og er blitt møtt med stor velvilje både når det gjelder å donere gaver og å få solgt lodd.

Kreft er en sykdom vi alle på en eller annen måte blir berørt av i løpet av livet, enten det rammer oss selv, familie, venner eller bekjente. Dette er nok en av grunnene til det fantastiske engasjementet vi opplever.

Siden vi startet opp i mars er det montert 25 ulltepper og det er levert ut 24 ulltepper i nærområdet. Det tilsvarer to ulltepper i måneden! Montering av ullteppene er det som er mest arbeidskrevende. Ull & Omtanke Larkollen har tre personer som har gjort en fantastisk jobb med montering! Det trengs imidlertid flere personer for å møte etterspørselen.

Ull og Omtanke Larkollen leverer primært til Rygge, Råde og Moss, men vi samarbeider på tvers av gruppene i hele landet

11774781_10207204350009170_1616900280_n

Hvordan kan du bidra?

Alle som ønsker å bidra kan gjøre det enten de er aktive på Ull & Omtanke Larkollen sin strikkekafe, i andre strikkegrupper eller strikker hjemme.

Legg opp 9 masker ullgarn på pinne 5. Strikk alle maskene i rettstrikk til lappen blir 21 cm lang. Første og siste maske skal strikkes. Fell av og fest trådene godt.

Lappene skal være mellom 5,5 og 6 cm i bredden. De blir noe ulike avhengig av hvilke type ullgarn du bruker. Det er derfor mulig å gå opp i pinnestørrelse for å få riktig bredde. Har du garn som er for tynt for pinne 5 kan du bruke dobbelt garn.

images

Det kommer stadig spørsmål om hvilke garntyper vi ønsker. Vi ønsker lapper strikket av ullgarn. Vi ønsker ikke garn av syntetiske fibre. Garnet kan imidlertid være blandet med opp til maks 20 % syntetisk. Alt ullgarn kan brukes, men bruk helst mykt garn. Vi tar også imot restegarn og økonomiske gaver til arbeidet!

Hvordan finner vi aktuelle kandidater og hvordan deles ullteppene ut?

Alle kan sende inn «nominasjon» av ullteppe til en kreftpasient. Kjenner du noen, eller har noen nære som er rammet av kreft, kan du sende inn noen ord til oss om denne personen. Gjerne også hvilke farge han/hun liker. Vi har utarbeidet et standard skjema som kan benyttes.

https://docs.google.com/forms/d/1abTm-XrobYdZQJ8JJ7WZ2jCUdqsD_DdxcXJbEywMnzw/viewform

Vi får stadig nominasjoner til ulltepper, og det å kunne bidra til en litt varmere hverdag til pasientene betyr ikke bare mye for pasientene, men for oss også. Vi leverer ullteppene personlig hjemme hos den som skal få det. Vi avtaler med personen som har sendt oss nominasjonen hvordan vi gjør det. Hvis vi får en nominasjon til en kreftrammet som bor langt unna oss, kan vi høre med de andre gruppene som er nærmere om de kan levere ullteppet.

Synes du dette virker spennende eller ønsker generell informasjon, kan du sende oss en mail for mere informasjon.

10940557_776852132390130_127749374520939558_n