Julekonsert til ettertanke!


photo-1447690709975-318628b14c57

Tirsdag denne uken var jeg og min kjære mann på julekonsert. Julens budskap har alltid betydd noe spesielt for meg. I den sener tid har budskapet om ”lyset og kjærligheten” blitt viktigere og viktigere. Hver jul forsøker jeg å få med meg en julekonsert i adventstiden. Det gir meg anledning til å stoppe opp, høre på vakker musikk og vende tankene mot alt annet enn hverdagslig stress.

I år falt valget på Anita Skorgan sin julekonsert i Jacobs kirke. Jeg har alltid hatt et ønske om å oppleve en konsert der, en kirke jeg har hatt et varmt forhold til gjennom utallige plater spilt inn der av Kirkelig kulturverksted. I år lå altså alle forhold perfekt til rette.

Anita Skorgan er i utgangspunktet en artist jeg ikke har mye musikk av hjemme, men julemusikken hennes er for meg helt unik. Første gang jeg stiftet bekjentskap med denne, var da hun i 1994 ga ut albumet «Julenatt». Siden den gang har mange av julesangene hennes vært fast med på spillelistene i vårt hjem. Av disse synes jeg  ”Sne” er en av de vakreste. En nydelig julesang som på en sterk og vâr måte beskriver tro og tvil.

SNE

Det er alltid koselig å gå på julekonserter. Mange artister leverer vakkert den ene kjente julesangen etter den andre, som perler på en snor. Anita Skorgan klarte imidlertid å skape en helt unik nærhet og varme. Hun tok oss med på en musikalsk reise, som nådde langt inn i sjelen. Det var ikke en enkelt ting som løftet konserten, men helheten. Den enkle men vakre musikken. En akustisk og varm julekonsert, med vekt på noe av julens budskap.

Tro, håp og kjærlighet og ikke minst nestekjærlighet!

Jeg synes at vi mennesker har en tendens til å søke etter et liv i fullkommen kjærlighet. Et liv helt uten bekymringer og problemer. Vi jakter på den fullkomne lykke, både følelsesmessig og materielt. Denne søken driver oss fremover, enten vi lever i totalt mørke eller i skumringen mellom lys og mørke. På den måten går vi faktisk glipp av alle de små og fantastiske øyeblikkene. Stunder der livet stråler som gull, om enn kun i korte sekunder. Jeg er selv ikke et menneske som tror på den fullkomne lykke. Jeg forsøker å fokusere på de lyse stundene som faktisk dukker opp.

Denne konserten ble akkurat en slik stund. Hverdagsliv og andre utfordringer befant seg på utsiden av kirken. Der inne, halvannen timen, var det rom for glede og det å være til stede. Ekstra sterkt ble det når publikum sang med på et av versene i julesangen «O jul med din glede».

Så rekker jeg deg da med glede min hånd. Kom skynd deg å gi meg din andre. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd, og lover å elske hverandre

Det lød prøvende, men allikevel vakkert. Publikum rakte hverandre sine hender! Et unikt øyeblikk av nærhet og samhold, i det som for mange kan kjennes ut som et upersonlig samfunn.

Konserten bar preg av varme og kjærlighet, men også noe langt dypere. Rekker vi ut en hjelpende hånd i møte med ukjente og trengende? En høyst aktuell situasjon for både Norge og Europa i disse dager. Juleevangeliet handler, i sin enkelhet, om en familie som ikke fikk plass i «Herberget». Maria ble henvist til en stall for å føde sitt barn. Ja, hvordan er det egentlig med nestekjærlighet akkurat nå? Har vi plass til de trengende i ”Herberget”, eller blir også de forvist og stengt ute fra vårt velferdssamfunn? Et samfunn som spesielt nå i juletiden bugner over av overflod for mange av oss.

12301577_10156454571060438_617368189102002404_n

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s