Endelig ferie!

DSCN1841Endelig ferie! Et utrykk som for mange hører sommeren til, men som passer meg perfekt akkurat nå.

I flere år har jeg levd «litt» hektisk. Ikke det at jeg tror jeg skiller meg vesentlig ut fra andre, men for meg har det blitt vel mye. Jeg er absolutt ingen helgen, men har nok i stor grad satt andres behov foran mine egne. Foran mine egne grunnleggende behov. Så har jeg levd på den sedvanlige livsløgnen; Bare jeg kommer i mål med dette, blir alt så meget bedre.

Alle erfaring har vist at det alltid dukker opp noe nytt før den tid. Derfor har jeg det siste året jobbet systematisk med å finne ut hvordan jeg ønsker at livet mitt skal se ut, og lære hvordan bli herre over mine egne krefter og min egen tid. Jeg er nok ikke i mål, men et godt stykke på vei.

Nå har jeg nådd mitt første store mål. Underveis har jeg hatt mange delmål og fulgt et «skjelettet» av en plan jeg laget i fjor.

DSCN1661Jeg har ferie. Lang ferie uten tanker og bekymringer for andre. Ferie med senkede skuldre og masse tid. Jeg sitter i Spania og titter ut over Middelhavet. På solskinnsdager ser jeg Gibraltar og over til Marokko. Jeg elsker havutsikt, og nyter den fra både stua og soverommet.

Utgangspunktet for denne ferien er det definitivt ikke noe å klage på. Det blir mitt ansvar å bruke den tiden jeg har fått! En ting har jeg imidlertid gjort, for at denne ferien skal bli som jeg har ønsket meg. Jeg har fortalt alle de jeg har rundt meg av familie og venner, at dette er en ferie der jeg er utilgjengelig for andre.

Nå er det ikke slik at det oppleves som avvisende og sårt for mine nærmeste, tvert i mot. Dette har de ment jeg burde gjort for lenge siden. Vakre sjeler med nok av utfordringer selv, som bare unner meg det beste! Bøygen og utfordringen har kun ligget hos meg.

Hva skal jeg så bruke denne ferien til? Jeg har faktisk endel spennene tinh jeg har lyst til  å gjøre.

  • Kjenne etter hva jeg egentlig har lyst til å gjøre. ”Jeg vil” ting, og ikke ”jeg må” ting!
  • Nyte øyeblikket. Ikke lage for mange planer, men kjenne på hvordan det er å bare være til.
  • Sette av tid til å meditere i hverdagen.
  • Bruke mer tid til å skrive og utvikle mitt kommende prosjekt. Ja, det er et mål der i enden. Jeg må bare bruke litt tid på å finne den riktige veien!
  • Pusle med Life Project. Det koser jeg meg med, og det vekker noe av kreativiteten i meg.
  • Ta masse bilder, så jeg får litt mer trening mens jeg venter på å få tatt et fotokurs.
  • Dra på små utflukter, spise god mat og impulsivt kast meg over det jeg måtte ha lyst til.
  • Sist men ikke minst, lese en bok jeg fikk til jul. «Year of Yes» av Shonda Rhimes.

IMG_2018

Noen av disse prosjektene har jeg startet opp med allerede. Jeg har imidlertid lyst på tid og rammer til å gå mere i dybden.

Denne ferien er en god start på det. Planen frem til sommeren er å skape meg en hverdag, preget av det samme tema som denne ferien. Et ambisiøst mål ja, men nødvendig.

Så får jeg heller være snill mot meg selv, tillate noen feilskjær underveis og forsøke å lære av dem. Det er bare å gripe dagen og muligheten. Ingen grunn til å sitte å vente.

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag.
Den er din.

Dagen i går slapp deg ut av hendene.
Den kan ikke få annet innhold enn du alt har gitt den.

Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.
du vet ikke om du kan regne med å råde over den.

Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil.
Benytt deg av det.

I dag skal du glede et annet menneske
I dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til.

Dagen i dag er en betydningsfull dag.
Den Er Din.

Georg Brandes

DSCN1736

 

 

Reklamer

Hverdagslykke!

photo-1452302372225-a5ba1edd65ca

Det er søndag morgen. Jeg ligger i  sengen min og har nettopp fått frokosten servert. Ute er det 14 kuldegrader, snøen ligger som et vakkert teppe og solen skinner i snøkrystallene.

Jeg er ikke av de som tar på meg ulltøy og pakker meg inn for å nyte naturens gleder denne årstiden. Det tåler ikke min kropp. Allikevel er det både vakkert og tilfredstillende med slike dager. Alle årstider har sin sjarm.

Solen og lyset gir meg enorm glede. Når jeg ser solstrålene skinne, kjenner jeg smilet bre seg i ansiktet. Naturen har mye å by på. For meg er solen og lyset no av det vakreste og som får alle elementer til å skinne.

Solnedgang i vakre farger som spenner fra gult, oransje til rosa, som om ild på himmelen. Solen som reflekteres i vannet som flytende gull og som nå når snøen glitrer som en håndfull diamanter i solens skinn!

Slike dager koser jeg meg virkelig i heimen. Jeg kan nyte en kopp med varm te, lese en god bok, ta frem strikketøyet mitt eller aller helst koke meg deilig varm kakao. Sånne dager er lykkedager!

IMG_1330

 

Tabuer knyttet til psykisk helse.

6946202-storm-clouds

Bilde: http://7-themes.com/6946202-storm-clouds.html

I flere å har det vært snakket om, og skrevet om behovet for mere åpenhet rundt psykisk helse. Alle er enig om at dette er viktig. Fra tid til annen står kjente personer frem, og forteller om sine psykiske utfordringer. Det skaper engasjement, og for en periode er det akseptabelt å slite med psykiske problemer.

Det er også blitt vanligere å bringe temaet opp i samtaler med venner og bekjente. «Du skjønner jeg sliter litt med angst og er litt deprimert for tiden». Dette er vel og bra, men jeg synes ofte medieoppslagene har  kortvarig virkning. Ja, Kjell Magne Bondevik stod fram da han møtte veggen og ble deprimert. Han  fikk behandling, og så ble alt så meget bedre.

Det at noen mennesker, over lengre perioder, sliter med psykiske problemer er faktisk ikke så enkelt å snakke om som vi kanskje tror. Det  er mere sosialt akseptert å ha prolaps. De fleste skjønner at den er kommet for å bli, og at den krever regelmessig behandling. Psykiske problemer skal man derimot ta tak i og «jobbe seg igjennom»

Misforstå meg rett! Jeg mener det er flott at mennesker tar tak i sine utfordringer og får hjelp. Jeg undrer meg imidlertid over at ikke flere snakker om det jeg vil kalle «psykisk prolaps». En form psykisk skade som faktisk behandles, men som dukker opp igjen med jevne mellomrom. En skade som krever oppfølging, eller gjentatt behandling. Jeg lever nemlig i den villfarelsen at jeg tror at de fleste forventer at psykiske problemer går over når de faktisk behandles. Det gjør de jo i mange tilfeller.

Allikevel har jeg lyst til å komme med et lite tankeeksperiment.

Kari sliter med økonomien, og opplever å få søvnvansker, angst og etterhvert depresjon. Kari blir sykemeldt og går til psykolog for å jobbe med sine problemer. Situasjonen blir gradvis bedre, og Kari vender tilbake i sin vante arbeidshverdag. Etter en stund blir Kari sykemeldt igjen. Kollegaer viser selvfølgelig engasjement og omsorg, og lurer på hva som har skjedd. Kari forteller åpent at hun igjen sliter med søvnvansker, angst og depresjon. Denne gangen opplever Kari å få noe mere blandede tilbakemeldinger.

  • Hva har skjedd?
  • Gikk ikke du i behandling for dette for en stund siden?
  • Fungerte terapien dårlig?
  • Hva med å bytte terapaut? Jeg kjenner en veldig dyktig en.

Hadde Kari hatt prolaps, er det min påstand at disse spørsmål ikke ville dukket opp. Det ville ikke bli stilt spørsmålstegn rundt tidligere behandling eller behandlers kompetanse. Prolaps er en skade som kan gi tilbakevendende eller kroniske smerter.

Når det gjelder psykiske problemer er det å ha tilbakevendende eller kroniske symptomer, etter min mening, noe mere forbundet med  skam. Gjelder det personer som har opplevd traumatiserende hendelser, er det allment akseptert. Traumer og PTSD har etterhvert blitt mere kjent,  og det er blitt større åpenhet rundt dette. Det er utrolig bra!

Kroniske psykiske problemer derimot, blir ofte vurdert som en situasjon pasienten selv er «skyld» i. Alternativt vurderes vedkommende som sårbar eller psykisk svak. Det får meg til å stille spørsmål om psykisk og fysisk sykdom faktisk er så likestilt som vi ønsker å tro.

Får man en prolaps er dette ofte akutt betinget, eller resultat av langvarig slitasje. Uansett årsak vil behandling og eventuelle tilbakefall ansees som naturlig. Psykiske problemer er, som fysiske, akutt betinget eller resultat av langvarig slitasje. Hvorfor opplever da så mange disse undrende spørsmålene rundt behandling og tilbakefall?

Jeg mener at samfunnet fortsatt tenker at psykiske problemer er mer knyttet til en individuell vilje eller evne til å motta behandling. Forståelsen for tilbakefall eller kroniske symptomer synes mindre enn når det gjelder fysisk sykdom.

Hadde Kari gått til fysioterapi med jevne mellomrom hadde det kanskje blitt stilt færre spørsmålstegn rundt dette, enn hvis hun hadde gått til psykolog.

DSCN1695

 

På god vei inn i det nye året!

IMG_1785

Da er vi kommet fire dager inn i det nye året, og her er jula allerede ryddet ut. Det var en hektisk førjulstid og en hektisk romjul. Dagene ble for det meste fylt med pakking og rydding. Studenten i familien reiser tilbake til Bergen. Noe høytidsstemning og feiring fikk vi allikevel med oss.

Nyttårsaften ble tilbrakt med en kjær venninne! Det er lenge siden jeg har gått ut av ett år og inn i et nytt år mere avslappet og tilstede. En god blanding av senkede skuldre og lite «staffasje», men en flott og stemningsfull markering.

Nyttårsaften er så mangt. Opp igjennom livet har jeg feiret den på ulike måter. Alt fra en rolige kvelder med min mor, til store fester med høy «partyfaktor». De senere årene har jeg og min venninne konkludert med at forventningene som skapes rundt nyttårsfeiringen, gir mere prestasjonsangst enn glede. Vi er begge glad i små og intime rammer. I år ble det ekstra viktig, på grunn av personlige forhold. Helt ideelt for oss alle!

Vel inne i det nye året, er det tid for å glede seg over alle de ubrukte dagene. Dagene ligger åpne som blanke sider i en bok. For meg er dette et år jeg håper å høste fruktene av det jeg sådde i fjor. Ikke alle, men de som har modnet. Året som gikk brakte med seg spennende utvikling, og nye måter å se verden på. Det ga mulighet til å ta kontroll over eget liv. Det å lære seg metoder som gjør at hverdagen styres mere av egen bevissthet, og mindre av fastlåste mønstre eller tilfeldigheter er en glede.

Teknikker og verktøy for forståelse og mestring av intuisjon, stress, jording og beskyttelse, har vært grunnleggende for min utvikling. Det dreier seg om å leve i nuet. Det øyeblikket stresset tar overhånd er vi ikke lenger intuitive, da er vi instinktive! Når vi er instinktive reagerer, føler, tenker og handler vi akkurat som vi gjorde forrige gang. Vi  repeterer de kjente mønstrene. Vi havner i de samme type situasjonene, med de samme mennesketypene igjen og igjen. Mye av det som skjer i hverdagen påvirkes selvfølgelig av ting utenfor vår kontroll. Det betyr imidlertid ikke at vi som mennesker, står uten mulighet til å påvirke vår egen hverdag.

I oss bærer vi mennesker både lyset og mørket. Mellom lyset og mørket finner vi imidlertid nyansene av alle regnbuens farger. Disse fargene er med på å sette grunntonen i oss. Denne grunntonen preger hvordan vi tolker eller forholder oss til  det som skjer.

regnbue_01

Foto: Experimentarium.dk

Den store psykologen Carl Jung sa en gang «Når en indre tilstand ikke er bevisst, så vil den oppleves som skjebne». Jeg mener at en av de virkelige nøklene til å forstå hvorfor livet tar de former og vendinger det gjør, ligger akkurat her.  Det er lett å tenke at det som skjer meg, skjer uavhengig av om jeg ønsker meg det eller ikke. Dette faller inn under det mange i den spirituelle retningen kaller «Law of Attraction». Kort sagt innebærer dette at vår egen bevissthet er med på å fremkalle vår egen virkelighet. Alle potensielle virkeligheter ligger som ulike «vibrasjoner» i den informasjonen vi omgir oss med. Det er imidlertid vi som pakker ut og fremkaller disse «vibrasjonene», på en slik måte at de materialisere seg i det vi oppfatter som virkelighet. Dette burde, etter min mening, få oss til å bli mer nysgjerrige på vår egen holdning og  forventningene til hva livet har å by på.

Grunntonen i oss, vil altså være med å sette rammer for hvordan vi opplever hverdagen. Bærer du på en stor sorg eller er du veldig deprimert vil hverdagen ofte være dyster og smertefull. Det er helt naturlig. Utfordringen er imidlertid at alle hverdagens hendelser vil oppleves og tolkes gjennom den grunntonen vi selv har valgt. Konsekvensen vil kunne være at de små vakre tingen blir borte i sløret av sorg og depresjon. Det som kunne vært viktige lyspunkt i hverdagen, drukner i skyggen av den mørke grunntonen.

Det vi har med oss av erfaringer, på godt og vondt, vil selvfølgelig aldri bli borte. Det er ikke mulig å få «ugjort» det som allerede har gjort.  Nedarvede mønster og egne opplevelsene har fremkalt de erfaringene vi sitter med idag. De preger oss og det vi forsetter å forvente oss. Vi har allikevel en mulighet til å påvirke dette. Det forutsetter at vi selv tar kontroll. Det kan høres banalt ut, men det er faktisk mulig. Det å gjenfinne en indre balanse er det første skrittet. Først når vi er ute av de negative stress-spiralene våre, kan vi gå over i det å aktivt påvirke hverdagen. Noe av det viktigste er å å lære å skille mellom «skulle, burde, måtte», og vår intuitive stemme. Vår intuitive stemme hjelper oss til å finne tilbake til vårt egentlige ønske. Så er spørsmålet hvordan gjør man det?

Det finnes nok uendelig mange metoder for dette. Selv har jeg jobbet med det å finne en stabil kontakt innover via meditasjon. Det har gjort det lettere å jobbe med stressmestring og pulsmestring. Konkret har jeg jobbet med eget fokus og selvaksept. Jeg har vært opptatt av  hvordan møte hverdagen og de utfordringer den byr på, ut fra de ressursene jeg faktisk har. Det har vært svært viktig å ikke ha et negativt fokus eller på «det som forventes.

Når jeg våkner om morgenen har jeg flere muligheter. Jeg kan dvele ved natten eller drømmer som har skapt ubalanse. Jeg kan se på alle de krevende utfordringene som ligger foran meg,  eller jeg kan finne hendelser i hverdagen som jeg gleder meg til. Mitt valg har blitt å se på hendelser jeg gleder meg til. De andre tingene får jeg ikke gjort noe med. Ved å fokusere på det som lyser opp hverdagen, klarer jeg kanskje å skape en grunntone som ligger mellom lyset og mørket. En av regnbuefargene. På den måten klarer jeg å gi dagen en nyansert grunntone. Disse grunntonene varierer selvfølgelig fra dag til dag, men er i hovedsak styrt av min egen intensjon. En intensjon jeg selv skaper ved hjelp av meditasjon og fokus på de hendelsene som nærer gleden.

De dagene jeg virkelig klarer dette er av de «gode» dagene. De ønsker jeg meg menge flere av i året som kommer!

Et år tikker mot slutten!

new-year-cute-wallapapers

Klokken nærmer seg 03 og 2015 har ebbet ut. Mye og mangt har skjedd i året som har gått. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om gode og mere krevende dager.

For meg handler imidlertid overgangen til et nytt år om å forsones med det som har skjedd i året som gikk, og skape plass til de gode stundene i året som kommer.

Vi mennesker har en tendens til å mene at det som skjer oss er opplevelser og hendelser påført oss utenfra helt utenfor vår kontroll. Hvordan det egentlig er, skal jeg ikke begi meg ut på å mene noe om.

Jeg mener imidlertid at det viktigste er selve hovedfokus, hva man tar med seg videre i livet. Vil jeg fokusere på nederlagene, smerten og sorgen eller de lyse øyeblikkene som gir mot og krefter til å «stå han av»?

Grunnstammen i mitt liv har vært håp og troen på lyset. Det har gjort at jeg hver morgen har fokusert på de lyse tingene, om de så har vært nesten usynlige.

Troen på lyset er noe av det som har stått i sentrum i året som gikk. Det har gitt meg troen på fremtiden tilbake og energi til å jobbe frem den beste versjonen av meg selv.

2016 vil jeg bruke til å fortsette på denne veien. Jeg gleder meg til 366 blanke dager med mulighet til å male hverdagen i alle regnbuens farger!

Til alle sjeler der ute,  fjern eller nær; Godt nyttår og husk å ta vare på de gode øyeblikkene!