I går trodde jeg at jeg kom til å dø, av skam og skrekk! «Nå har du gjort det igjen tenkte jeg. Jeg våknet imidlertid som jeg pleier. Jeg så meg rundt i soverommet en ekstra gang og konstaterte at alt var ved sitt vante. Ved nærmere ettertanke kunne dette ikke være resultat av et plutselig «under». Det har faktisk gått fire dager siden «oppstandelsen» og så vidt jeg vet har ingen stått opp fra de døde de siste 2000 årene. Det betyr altså at man ikke dør av hverken skam eller skrekk. Like overraskende hver gang det der! Så her sitter jeg da. Alt er faktisk ved sitt vante og solen skinner.
De som har kjent meg lenge er vant til at skiftningene kan være noe brå og brutale, men det lysner fort! De som ikke kjenner meg så godt kan nok bli litt satt ut. Det har liksom aldri vært noe midt i mellom med meg. Sangen som betegner meg best er nok «Ett & Noll» av Bo Kaspers orkester.
«För henne är det svart och vitt. Det är helvete och himmel»
Heldigvis mest himmel!!!!
Det har nok vært noen runder med ulike variasjoner «å flagge min egen tvangstrøye» til både glede og forstyrrelse for mange. Det er ikke en dagligdags øvelse, egentlig tvert i mot. Omtrent 30 år siden sist, så hyppigheten er relativ lav. Tar vi 30 år fra nå blir det pleierne på hjemmet som må ta støyten neste gang.
Mange av de som kjenner meg best, og har gjort det lenge, lurer på om det egentlig er nødvendig å være så direkte og privat. Til det har jeg hele livet svart: «Ja det er det, sånn er jeg». Jeg er definitivt ingen taktiker. Så mister man kanskje noen underveis, men de som blir igjen gjør det helt og fult! Mennesker det er utrolig verdifullt å ta vare på.
Så sitter jeg her da og har det egentlig veldig bra. Jeg har en fantastisk mann, der har jeg jammen vunnet i lotto! Jeg har familie og venner som gjør livet rikt og jeg bor et sted jeg stortrives. Så lener jeg meg på et gammelt, men allikevel litt humoristisk utrykk: «Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med smerte»
Da har jeg utrolig mye glede å cashe inn!
Balansebloggen! 