Erkjennelsen og gleden over å ha nådd et mål!

IMG_3082

Vi mennesker liker best når livet smiler. Da bobler det i kroppen, alt skinner og gleden er nesten som en forelskelse! Det er godt å leve når livet smiler.

For virkelig å kunne kjenne denne gode følelsen, hører sorg, sinne, tristhet og depresjon med på veien. Lyset og mørket henger sammen. Det ene er en forutsetning for det andre. Det er lettere å leve de dagene vi har det godt og kjenner på gleden. Dagene som setter oss på prøve, koster oss uendelig med krefter og pågangsmot. De suger energi og kan tidvis virke endeløse.

Det er for mange vondt å se meningen i utfordringene vi mennesker møter. Hvor mye vi får av lys og mørke, er heller ikke likelig fordelt. Hvorfor det er slik, er vanskelig å finne svar på. Det er ikke rettferdigheten som styrer det. Det eneste vi vet, er at disse dagene finnes og at de nok vil ramme oss alle på den livsveien vi går.

Vi mennesker kan velge å forsone oss med dette. Forsone oss med at de lyse og de mørke dagene er endel av den livsveien vi går. Det er ikke lett! Så er det heldigvis ikke svart hvitt! Livet skinner i et spekter av regnbuens farger. Alle fargene stråler i sin prakt. De er med på å fargelegge nuet, og de minnene vi tar med oss videre.

Hva er det så som bærer på det aller mørkeste? Hva får oss til å holde motet oppe? En ting er at vi mennesker har en grunnleggende kraft og et ønske om å overleve. Det ligger dypt i oss, og er en av grunnene til at mennesket har overlevd i millioner av år. En annen ting er troen på lyset og at det skal bli bedre. Et håp og en tro vi klamrer oss til i de svarteste stunder. Så er det ulikt hvor sterk denne troen og dette håper er.

Barn som vokser opp med minimalt av lys og kjærlighet, er ofte mere sårbare for motgang. Enkelte har imidlertid en uendelig styrke, på tross av alt mørke som har vært. De kalles av mange for løvetannbarn. På en eller annen måte har lyset vært der og gitt håp og tro.

Det er ikke alltid vi selv er istand til å skimte dette lyset. Vi trenger hverandre og vi trenger hjelpere. Vi lever i en verden der religion enkelte steder står sterkt, mens andre steder er mindre viktig. Vi lever i en verden der den alternative retningen og nye livsanskuelser stadig vokser frem. Menneskets søken etter en kraft eller en mening med livet vokser uansett hvor i verden vi befinner oss. Vi søker lyset!

Selv har jeg de siste årene funnet styrke og vekst innenfor den alternative retningen. Jeg bærer imidlertid med meg en grunnleggende tro på noe sterkere og hellig utenfor meg selv. Noe som ikke kan forklares ved hjelp av vitenskap. Hadde jeg vært født i Egypt ville nok dette vært en islamsk tro. Hadde det vært i Nepal ville det mest sannsynlig vært en hinduistisk tro. Jeg er født i Norge og for meg har det vært den kristne tro!

Mennesket har i tusener av år «kjempet» om hva som er den rett tro og hvem som eier sannheten. For meg blir dette underordnet, spesielt fordi tro aldri kan bli en sannhet. Religiøse ledere og karismatikere innenfor alternative miljøer vil alltid forsøke å overbevis oss mennesker om at de sitter med sannheten. Jeg tror imidlertid at vi mennesker sitter med en bit av den store sannheten i våre hjerter.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut!

Lenge har jeg slitt med å forene min kristne tro med de evner og den kunnskap jeg har fått i det alternative miljøet. Det har plaget meg veldig, fordi begge sider er blitt en så sterk og integrert del av meg. Mange vil, med smil om munnen, si at det ikke er noen motsetninger. Det er det heller ikke. Det handler for meg om å integrere ny kunnskap og erfaring inn i en forankret tro, og å gjøre dette på en måte slik at helheten blir sannferdig for meg og troverdig for andre.

I 30 år har jeg jobbet med mennesker og for mennesker. Siden 07 har jeg brukt tiden på å jobbe med meg selv, og sakte men sikkert har jeg funnet et nytt ståsted. Jeg har ikke funnet tilbake til meg selv, det ville vært stillstand og tilbakegang. Jeg har funnet en ny plattform. En plattform av styrke og en glede, og med et håp som bærer gjennom de lyse og de mørke dagene. Sakte men sikkert har jeg integrert og erfart at dette er en plattform som bærer.

I løpet av de siste årene ville jeg aldri trodd jeg skulle ønske å jobbe videre med mennesker og for mennesker. Jeg trodde den delen av livet mitt var over. Nå ser jeg at det jeg har jobbet med og det jeg har lært, har gitt meg et enda tryggere og mer sannferdig utgangspunkt får nettopp dette.

Jeg skjønte i fjor at jeg var på vei. Jeg så et lys og jeg  hadde en drøm. Derfor satte jeg et mål for meg selv.

«Langt der fremme har jeg et hemmelig mål. Et mål som lyser mot meg i det fjerne. Mellom meg og dette målet er det tett skog, åpne sletter, høye fjell og ukjent hav. Det er altså slik at veien blir til mens jeg går. Hvordan dette målet fremstår helt konkret, vet jeg faktisk ikke selv enda. Jeg aner konturene, og kjenner varmen fra et lys jeg vet vil lede meg fremover»

Jeg har endelig nådd dette første målet! Jeg har kjent på om jeg virkelig er «på plass» i noen måneder. Jeg kjenner at jeg med ærlighet og med integritet kan si at jeg er fremme. Derfor har jeg tatt det første steget og begynt å jobbe med mennesker igjen. På en ny og annerledes måte og fra et annet ståsted enn før. Det spennende med å nå et mål, er at et nytt mål umiddelbart dukker opp. For meg handlet det første målet om ta skrittet ut i verden igjen og tørre å bidra med det jeg kan.

Min utdannelse, min erfaring, mitt virke, min egen prosess og min videreutvikling har gitt meg et rikt liv og et unikt redskap i møte med mine medmennesker. Derfor tar jeg nå steger tilbake til det å jobbe aktivt med mennesker. Nå med en ydmykhet og langt flere verktøy enn før.

Det neste målet er å ta det forsiktig og fortsette å lære. Ikke minst å jobbe videre med egen selvutvikling. Det er en løpende prosess. Nå, akkurat nå, har jeg tenkt til å stå i solen og nyte livet. Nyte erkjennelsen og gleden over å ha nådd et mål! Nyte det prosjektet jeg nå går igang med!

 IMG_3037

Reklamer