Clairvoyant reading

Klarsyn, eller det franske ordet Clairvoyance, defineres ofte som evnen til å se eller fornemme på et ikke-fysisk plan.

Opp igjennom tiden finner vi historer om mennesker som har vært kjent for sitt klarsyn, og sine helbredene krefter. Noen har forsøkt å hjelpe til med å finne personer og ting som er blitt borte, andre har stilte  diagnoser og helbredet utifra sitt klarsyn og noen har gitt råd til dem som søker hjelp i vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at det har vært, og er en stor interesse for klarsyn og helbreding.

Forskere flere steder verden har forsøkt å finne svar på spørsmålene rundt disse «overnaturlige» opplevelsene. Ett av disse stedene er Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London. Så langt ser det ut til å være vanskelig for forskerne å måle og finne de svarene de leter etter. Allikevel søker altså flere og flere til alternative behandlere for hjelp.

Slik jeg opplever klarsyn, innebærer det rett og slett evnen til å bruke intuisjonen for å hente ut en form for informasjon. Ved å bruke intuisjon kobles våre 5 øvrige sanser ut, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Av alle sanser er det nemlig intuisjonen som har permanent og direkte kontakt med hjertet og sjelen!

Intuisjon omtales ofte som den sjette sansen. Rent evolusjonsmessig er den imidlertid den første sansen. Det finnes etterhvert forskning, bøker og artikler som dokumenterer at intuisjonen var vår første aktive måte å kommunisere på. En av dem som driver med slik forskning, er den amerikanske professoren i sosiologi Dr. Jonathan H. Turner. Han redegjør  for hvordan våre forfedre kommuniserte og skapte sosiale strukturer og emosjonelle bånd lenge før mennesker fysisk kunne prate. De som overlevde var altså de som lærte seg å «sanse» hverandre ved hjelp av intuisjon.

Intuisjon og klarsyn, slik jeg kjenner det, er hverken overnaturlig eller spesielt mystisk. Ved hjelp av min egen intuisjon formidler jeg informasjon du selv sitter med, men ikke er i stand til å tolke eller kommer i kontakt med. Ved å se nærmere på denne informasjonen kan du få hjelp til å stå i krevende prosessene, finne egen styrke og svakhete og få tak i hva som eventuelt hindrer deg i komme videre.

Sagt på en enkel måte bruker jeg intuisjon for å få tak i den informasjon du selv ikke har bevist kontakt med!

IMG_0254

Lyset og kjærlighetens kraft

Den senere tiden har jeg, bevisst, trukket frem utfordringer jeg står i. Dagligdagse utfordringer og mere krevende utfordringer. Så er det ikke slik at livet bare er vanskelig.

De fleste av oss befinner oss på ulike steder av skalaen. Livet går i sykluser, akkurat som resten av naturen. Havet går fra flo til fjære. Månen fra nymåne til fullmåne. Døgnet fra natt til dag og naturen fra vinter til vår, sommer og høst.

Jeg har alltid vært en optimist, og takk Gud for det. Hver morgen når jeg våkner, velger  jeg å tenke på en positive ting med akkurat denne dagen. Det er ikke bestandig de store tingene, men det er alltid noe.

Kunsten er å gjøre sine gleder enkle. Det er så uendelig sant! Uansett hvor utfordrende hverdagen kan være, har jeg alltid klart å finne et lyspunkt. Etterhvert har jeg skjønt at jeg, fra jeg var liten, har båret lysets eller kjærlighetens kraft i meg.

Da jeg var barn hadde jeg et sterkt og klart bilde i mitt indre. En lyskraft formet som en rose sterkere enn alt mørke. Et klokkeklart intuitivt bilde som helt fysisk bar meg. Det var bare sånn.

Etterhvert konfirmerte jeg meg og kom inn i et kristent ungdomsmiljø. Bilde av denne lyskraften skled litt ut i horisonten. Jeg ble opptatt av Jesu lignelser, endel av «læresetningene» han prediket, hvordan han levde og gjorde opprør mot det etablerte.

  • «Du skal elske din neste som deg selv»
  • «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg»
  • «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne»
  • «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærligheten» 

For meg har dette vært grunnleggende og viktige setninger i møte med mine medmennesker. Det betyr ikke at jeg aldri har trådd feil, men det har vært med på å skape mitt menneskesyn og politiske ståsted.

De senere årene har min tro vært knyttet mer mot kjærlighet og åndelighet, enn kirkesamfunn og de som forvalter og tolker den «rette troen». Vi er alle mennesker og ser en liten bit av virkeligheten. Alle sitter vi med en av brikkene i et stort puslespill.

Så kom tiden jeg søkte det alternative og konkrete måter å jobbe på. Metoder som ga mere balanse og energi. Her møtte jeg igjen lyskraften og bildet av rosen. Jeg fikk tak i substansen i bildet jeg hadde båret med meg fra jeg var barn. Et gledelig gjensyn!

Jeg ble stående en stund, litt forvirret, mellom disse to verdenene. Den religiøse og den alternative. Der har jeg stått lenge og fundert.J eg brukte utrolig mye tid på disse tankene og fant ikke noen god løsning.

Må jeg velge en retning? Er dette forenlig? Hvordan henger egentlig dette sammen?

For to måneder siden hadde jeg igjen et møte  lyskraften. En stille vinterdag i februar. Jeg satt i kirkerommet på Modum og mediterte. Ute blåste det så det knaket i de store solide furutrærene.

Jeg har alltid likt kirkerommet og katedralene. De som alltid er åpne, slik at vi mennesker kan finne rolige avbrekk i hverdagen.

Etter å ha sittet en stund, meditert og sett ut, løftet jeg blikket opp mot taket. Der opp, øverst i taket, var det et rundt glassvindu som slapp inn lys. På nytt kom lyskraften og bildet av rosen til meg, men denne gangen spredte lyskraften seg rundt meg. Det var som å sitte i en «dusj» av kjærlighet og varme. En skjellsettende og unik opplevelse!

Det var da jeg skjønte at det ikke er enten eller!

Lyskraften, kjærligheten og skaperkraften er ett, men den har mange navn. Jeg tror ikke, jeg vet at denne kraften har vært med meg fra jeg var barn! En kraft i den kollektiv bevissthet der vi alle, på et bevisst og underbevisst plan, kommuniserer med hverandre. Ved å stå i denne kraften blir jeg endel av helheten. Denne kraften har båret meg gjennom storm og stille, og den ligger der for å brukes. Brukes til hjelp for meg selv eller til hjelp for andre.

IMG_2793

«För henne är det svart och vitt. Det är helvete och himmel»

I går trodde jeg at jeg kom til å dø, av skam og skrekk! «Nå har du gjort det igjen tenkte jeg. Jeg våknet imidlertid som jeg pleier. Jeg så meg rundt i soverommet en ekstra gang og konstaterte at alt var ved sitt vante. Ved nærmere ettertanke kunne dette ikke være resultat av et plutselig «under». Det har faktisk gått fire dager siden «oppstandelsen» og så vidt jeg vet har ingen stått opp fra de døde de siste 2000 årene. Det betyr altså at man ikke dør av hverken skam eller skrekk. Like overraskende hver gang det der! Så her sitter jeg da. Alt er faktisk ved sitt vante og solen skinner. 

De som har kjent meg lenge er vant til at skiftningene kan være noe brå og brutale, men det lysner fort! De som ikke kjenner meg så godt kan nok bli litt satt ut. Det har liksom aldri vært noe midt i mellom med meg. Sangen som betegner meg best er nok «Ett & Noll» av Bo Kaspers orkester.

«För henne är det svart och vitt. Det är helvete och himmel»

Heldigvis mest himmel!!!!

Det har nok vært noen runder med ulike variasjoner «å flagge min egen tvangstrøye» til både glede og forstyrrelse for mange. Det er ikke en dagligdags øvelse, egentlig tvert i mot. Omtrent 30 år siden sist, så hyppigheten er relativ lav. Tar vi 30 år fra nå blir det pleierne på hjemmet som må ta støyten neste gang.

Mange av de som kjenner meg best, og har gjort det lenge, lurer på om det egentlig er nødvendig å være så direkte og privat. Til det har jeg hele livet svart: «Ja det er det, sånn er jeg». Jeg er definitivt ingen taktiker. Så mister man kanskje noen underveis, men de som blir igjen gjør det helt og fult! Mennesker det er utrolig verdifullt å ta vare på.

Så sitter jeg her da og har det egentlig veldig bra. Jeg har en fantastisk mann, der har jeg jammen vunnet i lotto! Jeg har familie og venner som gjør livet rikt og jeg bor et sted jeg stortrives. Så lener jeg meg på et gammelt, men allikevel litt humoristisk utrykk: «Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med smerte»

Da har jeg utrolig mye glede å cashe inn!

IMG_2016

Klarsyn; evnen til å bruke intuisjonen for å fremkalle underbevisst og ubearbeidet informasjon.

photo-1446061595247-0a20dcf3af01

Klarsyn, eller det franske ordet Clairvoyance, defineres ofte som evnen til å se eller fornemme på et ikke-fysisk plan.

Opp igjennom tiden finner vi historer om mennesker som har vært kjent for sitt klarsyn, og sine helbredene krefter. Noen har forsøkt å hjelpe til med å finne personer og ting som er blitt borte, andre har stilte  diagnoser og helbredet utifra sitt klarsyn og noen har gitt råd til dem som søker hjelp i vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at det har vært, og er en stor interesse for klarsyn og helbreding.

Forskere flere steder verden har forsøkt å finne svar på spørsmålene rundt disse «overnaturlige» opplevelsene. Ett av disse stedene er Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London. Så langt ser det ut til å være vanskelig for forskerne å måle og finne de svarene de leter etter. Allikevel søker altså flere og flere til alternative behandlere for hjelp.

Slik jeg opplever klarsyn, innebærer det rett og slett evnen til å bruke intuisjonen for å hente ut en form for informasjon. Ved å bruke intuisjon kobles våre 5 øvrige sanser ut, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Av alle sanser er det nemlig intuisjonen som har permanent og direkte kontakt med hjertet og sjelen!

Intuisjon omtales ofte som den sjette sansen. Rent evolusjonsmessig er den imidlertid den første sansen. Det finnes etterhvert forskning, bøker og artikler som dokumenterer at intuisjonen var vår første aktive måte å kommunisere på. En av dem som driver med slik forskning, er den amerikanske professoren i sosiologi Dr. Jonathan H. Turner. Han redegjør  for hvordan våre forfedre kommuniserte og skapte sosiale strukturer og emosjonelle bånd lenge før mennesker fysisk kunne prate. De som overlevde var altså de som lærte seg å «sanse» hverandre ved hjelp av intuisjon.

Intuisjon og klarsyn, slik jeg kjenner det, er hverken overnaturlig eller spesielt mystisk. Ved hjelp av min egen intuisjon formidler jeg informasjon du selv sitter med, men ikke er i stand til å tolke eller kommer i kontakt med. Ved å se nærmere på denne informasjonen kan du få hjelp til å stå i krevende prosessene, finne egen styrke og svakhete og få tak i hva som eventuelt hindrer deg i komme videre.

Sagt på en enkel måte bruker jeg intuisjon for å få tak i den informasjon du selv ikke har bevist kontakt med!

For meg er det svært viktig at disse prosessene skjer innenfor trygge rammer. Som sosionom, med videreutdanning i råd og veiledning, har jeg grunnleggende kompetanse og lang erfaring i det å jobbe med mennesker. Gjennom snart 20 år har jeg jobbet med voksne og barn i ulike situasjoner, alt fra akutt krisejobbing til langsiktig endringsarbeid. Denne kompetansen, kombinert med bruk av intuisjon, gir meg mulighet til å møte mennesker i krevende livssituasjoner på en mere helhetlig måte. Når utfordringene er størst ligger  ofte svarene nærmere enn  vi tror!

HAVE THE COURAGE TO FOLLOW YOUR HEART AND INTUITION. THEY SOMEHOW ALREADY KNOW WHAT YOU TRULY WANT TO BECOME

DSCN1736

Hverdagslykke!

photo-1452302372225-a5ba1edd65ca

Det er søndag morgen. Jeg ligger i  sengen min og har nettopp fått frokosten servert. Ute er det 14 kuldegrader, snøen ligger som et vakkert teppe og solen skinner i snøkrystallene.

Jeg er ikke av de som tar på meg ulltøy og pakker meg inn for å nyte naturens gleder denne årstiden. Det tåler ikke min kropp. Allikevel er det både vakkert og tilfredstillende med slike dager. Alle årstider har sin sjarm.

Solen og lyset gir meg enorm glede. Når jeg ser solstrålene skinne, kjenner jeg smilet bre seg i ansiktet. Naturen har mye å by på. For meg er solen og lyset no av det vakreste og som får alle elementer til å skinne.

Solnedgang i vakre farger som spenner fra gult, oransje til rosa, som om ild på himmelen. Solen som reflekteres i vannet som flytende gull og som nå når snøen glitrer som en håndfull diamanter i solens skinn!

Slike dager koser jeg meg virkelig i heimen. Jeg kan nyte en kopp med varm te, lese en god bok, ta frem strikketøyet mitt eller aller helst koke meg deilig varm kakao. Sånne dager er lykkedager!

IMG_1330

 

Et år tikker mot slutten!

new-year-cute-wallapapers

Klokken nærmer seg 03 og 2015 har ebbet ut. Mye og mangt har skjedd i året som har gått. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om gode og mere krevende dager.

For meg handler imidlertid overgangen til et nytt år om å forsones med det som har skjedd i året som gikk, og skape plass til de gode stundene i året som kommer.

Vi mennesker har en tendens til å mene at det som skjer oss er opplevelser og hendelser påført oss utenfra helt utenfor vår kontroll. Hvordan det egentlig er, skal jeg ikke begi meg ut på å mene noe om.

Jeg mener imidlertid at det viktigste er selve hovedfokus, hva man tar med seg videre i livet. Vil jeg fokusere på nederlagene, smerten og sorgen eller de lyse øyeblikkene som gir mot og krefter til å «stå han av»?

Grunnstammen i mitt liv har vært håp og troen på lyset. Det har gjort at jeg hver morgen har fokusert på de lyse tingene, om de så har vært nesten usynlige.

Troen på lyset er noe av det som har stått i sentrum i året som gikk. Det har gitt meg troen på fremtiden tilbake og energi til å jobbe frem den beste versjonen av meg selv.

2016 vil jeg bruke til å fortsette på denne veien. Jeg gleder meg til 366 blanke dager med mulighet til å male hverdagen i alle regnbuens farger!

Til alle sjeler der ute,  fjern eller nær; Godt nyttår og husk å ta vare på de gode øyeblikkene!

Årets julefeiring.

IMG_1667

Roen har senket seg og de to «store» dagene med feiring er over. Selv sitter jeg i go´stolen, ser på TV og slapper av med kaffe og kransekake.

Førjulstiden har vært hektisk, og i år ble det ikke jul før lille julaften. For oss er det sener enn vanlig, vi pynter stort sett rundt den 20. desember. Desto koseligere var det når lysene ble tent og det var «jul i stua».

Dette halvåret har jeg vært mye på farten. Det å komme hjem, rydde og pynte var utrolig koselig. I år ble det en «god gammeldags» lillejulaften slik jeg husker den fra barndommen.

Vi er ingen stor familie, men samles alltid julaften og 1. juledag. I fjor stod jeg for feiringen, men i år var vi bedt bort. Det passet utrolig bra etter en så hektisk innspurt. Jeg rakk i grunnen ikke å glede meg før julaften morgen og det ble en julaften over all forventning.

Dette med forventinger er nok en stor del av jula på godt og vondt. Barn som gleder seg, tradisjoner som har gått i arv fra generasjon til generasjon, julemat og pakker. Pakkene har stått mer og mer i fokus de siste årene. Vi lever i et forbrukersamfunn der reklamen og handelstanden bygger opp under kjøpepresset. Det skaper både forventninger og store forskjeller. Ikke alle har mulighet til å feire julen på den måten samfunnet legger opp til.

IMG_1673

Vi lever i et av de rikeste landene i verden, der det materielle har fått hovedfokus. Samværet oss mennesker i mellom kommer litt i skyggen av alt. Likevel var det nettop samværet med familien som gjorde julefeiringen min helt spesielle i år.

Ferdig pyntet dro vi avsted og ble tatt i mot av min nevø og hans familie. Der var det allerede barnlig glede i huset med lek og latter. Det luktet av julemat og gleden over å treffes var stor. I hverdagen er det  slik at vi ikke har så mange treffpunkter. Det å komme inn døren, hilse på alle og høre hva som hadde skjedd siden sist var en utrolig fint.

Deilig julemat og samværet rundt bordet ble i år en god og nær opplevelse. Ungene koste seg og fikk leke mens vi voksne tok en ekstra god porsjon av julematen. Praten rundt bordet gikk livlig. Den vante spenningen rundt hvem som fikk mandelen i årets riskrem preget desserten, men den genuine gleden på vinnerens vegne var rørende.

I_Wo0wuBG8lU_mLpDor_eAOgx9DKShxMnIkKEwdJS5xQ

Selvfølgelig var det spørsmål om gavene, men ungene var tålmodig og fylte ventetiden med lek. Da tiden for gaver kom, var ungene med på å dele de ut. Det som slo meg var hvordan de tok i mot og delte ut gavene «andektig» til seg selv eller oss «voksne». Det var en god opplevelse. Barneøyne som gledet seg enten det var egne eller andres gaver.

Med fem barn skulle en kanskje tro at det ble uro og misunnelse i forhold til hvem som hadde fått hva. Det ble det ikke. Ungene gledet seg på hverandres vegne og lekte med både gamle og nye leker. Som tante og grandtante var dette en unik og vakker opplevelse.

559572-10-1289731686864

Julekvelden varte mange timer lengre enn forventet. Vi voksne koste oss, og samtalen om hvordan livet artet seg for de forskjellige ble givende. Noen diskuterte mens andre rett og slett nøt stunden litt tilbaketrukket og observerte.

Vi er som sagt ingen stor familie. Det å samles ble det viktigste denne julen. En stor kontrast til alle forventninger og reklame om materialisme og overflod rundt oss. Jeg kjenner meg utrolig privilegert og øyner håp om at samvær med familie og venner fortsatt er noe av det viktigste vi har.

Ønsker med dette alle en fortsatt God Jul!

IMG_1670

Julekonsert til ettertanke!

photo-1447690709975-318628b14c57

Tirsdag denne uken var jeg og min kjære mann på julekonsert. Julens budskap har alltid betydd noe spesielt for meg. I den sener tid har budskapet om ”lyset og kjærligheten” blitt viktigere og viktigere. Hver jul forsøker jeg å få med meg en julekonsert i adventstiden. Det gir meg anledning til å stoppe opp, høre på vakker musikk og vende tankene mot alt annet enn hverdagslig stress.

I år falt valget på Anita Skorgan sin julekonsert i Jacobs kirke. Jeg har alltid hatt et ønske om å oppleve en konsert der, en kirke jeg har hatt et varmt forhold til gjennom utallige plater spilt inn der av Kirkelig kulturverksted. I år lå altså alle forhold perfekt til rette.

Anita Skorgan er i utgangspunktet en artist jeg ikke har mye musikk av hjemme, men julemusikken hennes er for meg helt unik. Første gang jeg stiftet bekjentskap med denne, var da hun i 1994 ga ut albumet «Julenatt». Siden den gang har mange av julesangene hennes vært fast med på spillelistene i vårt hjem. Av disse synes jeg  ”Sne” er en av de vakreste. En nydelig julesang som på en sterk og vâr måte beskriver tro og tvil.

SNE

Det er alltid koselig å gå på julekonserter. Mange artister leverer vakkert den ene kjente julesangen etter den andre, som perler på en snor. Anita Skorgan klarte imidlertid å skape en helt unik nærhet og varme. Hun tok oss med på en musikalsk reise, som nådde langt inn i sjelen. Det var ikke en enkelt ting som løftet konserten, men helheten. Den enkle men vakre musikken. En akustisk og varm julekonsert, med vekt på noe av julens budskap.

Tro, håp og kjærlighet og ikke minst nestekjærlighet!

Jeg synes at vi mennesker har en tendens til å søke etter et liv i fullkommen kjærlighet. Et liv helt uten bekymringer og problemer. Vi jakter på den fullkomne lykke, både følelsesmessig og materielt. Denne søken driver oss fremover, enten vi lever i totalt mørke eller i skumringen mellom lys og mørke. På den måten går vi faktisk glipp av alle de små og fantastiske øyeblikkene. Stunder der livet stråler som gull, om enn kun i korte sekunder. Jeg er selv ikke et menneske som tror på den fullkomne lykke. Jeg forsøker å fokusere på de lyse stundene som faktisk dukker opp.

Denne konserten ble akkurat en slik stund. Hverdagsliv og andre utfordringer befant seg på utsiden av kirken. Der inne, halvannen timen, var det rom for glede og det å være til stede. Ekstra sterkt ble det når publikum sang med på et av versene i julesangen «O jul med din glede».

Så rekker jeg deg da med glede min hånd. Kom skynd deg å gi meg din andre. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd, og lover å elske hverandre

Det lød prøvende, men allikevel vakkert. Publikum rakte hverandre sine hender! Et unikt øyeblikk av nærhet og samhold, i det som for mange kan kjennes ut som et upersonlig samfunn.

Konserten bar preg av varme og kjærlighet, men også noe langt dypere. Rekker vi ut en hjelpende hånd i møte med ukjente og trengende? En høyst aktuell situasjon for både Norge og Europa i disse dager. Juleevangeliet handler, i sin enkelhet, om en familie som ikke fikk plass i «Herberget». Maria ble henvist til en stall for å føde sitt barn. Ja, hvordan er det egentlig med nestekjærlighet akkurat nå? Har vi plass til de trengende i ”Herberget”, eller blir også de forvist og stengt ute fra vårt velferdssamfunn? Et samfunn som spesielt nå i juletiden bugner over av overflod for mange av oss.

12301577_10156454571060438_617368189102002404_n

Hva er egentlig Ull & Omtanke Larkollen?

10299029_647718018636876_5816805090721714572_n

Ull & Omtanke er et nasjonalt dugnadsprosjekt, som ble startet opp av av Vibeke Jerkaas i designfirmaet Customaid i Fredrikstad.

Tanken var at alle kan klare å strikke en lapp, to eller ti lapper. Hver lapp er en lapp nærmere et flott og varmende ullteppe. Ullteppene blir unike og nummererte. De gis til kreftpasienter med ønske om å gjøre hverdagen litt bedre. Ullteppene skal hjelpe under behandling. Kreftbehandlingen setter ned immunforsvaret og gjør at kreftrammede lettere fryser.

Da Vibeke Jerkaas startet prosjektet, viste det seg å bli mye større enn hun trodde. Det ble etter hvert utrolig mange som ønsket å bidra til prosjektet, og lappene strømmet på. Hun ble selv rammet av kreft og ønsket at andre rundt om i landet skulle starte opp egne grupper. Det finnes nå 25 grupper rundt i hele landet.

Ull & Omtanke Larkollen.

Ull & Omtanke Larkollen starter opp mars i år. Det er en av de 25 nasjonale gruppene under prosjektet, og er registrert som veldedig organisasjon i Brønnøysundregistrene. Vi møtes hver 14 dag til strikkekafe på Losen. Her strikkes det lapper til ullteppene og de monteres. Strikkekafeen er åpen for alle strikkeglade. Det er ingen forpliktelse i forhold til oppmøte. Hovedsaken er å samles til sosialt samvær, og bidra med å gjøre hverdagen litt lettere for kreftpasienter i nærområdet

Vi har opplevd et imponerende engasjement siden vi startet opp. Strikkekafeen er blitt et fast møtepunkt, og mange privatpersoner leverer lapper til oss. I tillegg har Aktivitetsgruppa i Råde kommune engasjert seg. De strikke mange av lappene til Ull & Omtanke Larkollen. Vi gjennomfører i disse dager vårt første julelotteri, og er blitt møtt med stor velvilje både når det gjelder å donere gaver og å få solgt lodd.

Kreft er en sykdom vi alle på en eller annen måte blir berørt av i løpet av livet, enten det rammer oss selv, familie, venner eller bekjente. Dette er nok en av grunnene til det fantastiske engasjementet vi opplever.

Siden vi startet opp i mars er det montert 25 ulltepper og det er levert ut 24 ulltepper i nærområdet. Det tilsvarer to ulltepper i måneden! Montering av ullteppene er det som er mest arbeidskrevende. Ull & Omtanke Larkollen har tre personer som har gjort en fantastisk jobb med montering! Det trengs imidlertid flere personer for å møte etterspørselen.

Ull og Omtanke Larkollen leverer primært til Rygge, Råde og Moss, men vi samarbeider på tvers av gruppene i hele landet

11774781_10207204350009170_1616900280_n

Hvordan kan du bidra?

Alle som ønsker å bidra kan gjøre det enten de er aktive på Ull & Omtanke Larkollen sin strikkekafe, i andre strikkegrupper eller strikker hjemme.

Legg opp 9 masker ullgarn på pinne 5. Strikk alle maskene i rettstrikk til lappen blir 21 cm lang. Første og siste maske skal strikkes. Fell av og fest trådene godt.

Lappene skal være mellom 5,5 og 6 cm i bredden. De blir noe ulike avhengig av hvilke type ullgarn du bruker. Det er derfor mulig å gå opp i pinnestørrelse for å få riktig bredde. Har du garn som er for tynt for pinne 5 kan du bruke dobbelt garn.

images

Det kommer stadig spørsmål om hvilke garntyper vi ønsker. Vi ønsker lapper strikket av ullgarn. Vi ønsker ikke garn av syntetiske fibre. Garnet kan imidlertid være blandet med opp til maks 20 % syntetisk. Alt ullgarn kan brukes, men bruk helst mykt garn. Vi tar også imot restegarn og økonomiske gaver til arbeidet!

Hvordan finner vi aktuelle kandidater og hvordan deles ullteppene ut?

Alle kan sende inn «nominasjon» av ullteppe til en kreftpasient. Kjenner du noen, eller har noen nære som er rammet av kreft, kan du sende inn noen ord til oss om denne personen. Gjerne også hvilke farge han/hun liker. Vi har utarbeidet et standard skjema som kan benyttes.

https://docs.google.com/forms/d/1abTm-XrobYdZQJ8JJ7WZ2jCUdqsD_DdxcXJbEywMnzw/viewform

Vi får stadig nominasjoner til ulltepper, og det å kunne bidra til en litt varmere hverdag til pasientene betyr ikke bare mye for pasientene, men for oss også. Vi leverer ullteppene personlig hjemme hos den som skal få det. Vi avtaler med personen som har sendt oss nominasjonen hvordan vi gjør det. Hvis vi får en nominasjon til en kreftrammet som bor langt unna oss, kan vi høre med de andre gruppene som er nærmere om de kan levere ullteppet.

Synes du dette virker spennende eller ønsker generell informasjon, kan du sende oss en mail for mere informasjon.

10940557_776852132390130_127749374520939558_n

Adventstiden, en ventetid vi har «glemt»?

IMG_1789Det er i dag første søndag i advent. Jeg sitter i Bergen og ser ut på lysene fra Akskøy. Her er det vått og vilt «Bergensvær»! For tiden er jeg ikke hjemme. Jeg kommer ikke til å være mye hjemme før adventstiden går mot slutten. Det betyr at jeg i år ikke har pyntet til advent. Det kjennes både underlig og litt sårt ut.

I alle år har jeg pyntet hjemmet mitt med adventsstjerner i vinduet, lilla duker, engler og adventstake. Jeg ser at mange de senere årene, har gått over til å bruke fargen rødt i adventstiden. For meg er den lilla fargen et symbol på ventetiden frem til jul, en god tid!

Fra jeg var barn var dette en fantastisk ventetid. Når adventspynten kom frem og adventskalenderen ble hengt opp, startet den barnlige gleden og tanken på jul. Det ble bakt julekaker, handlet inn pakker og sylta ble lagt i press. Noen dager kjentes det uendelig lenge til jul, mens andre dager var duftene i huset med på å lage levende fantasier om hvordan jula kom til å bli!

Disse tradisjonene har jeg altså tatt med meg fra barndomshjemmet, og bragt vider til mitt barn. Jeg har en datter som elsker julen og ikke minst ventetiden frem mot jul! Selv om hun nå er voksen, gleder hun seg med å pynte, planlegge juledagen, bake julekaker, høre på julemusikk og handle gaver. Det er en god tid vi deler, når vi kan.

Dette med advent og ventetiden er blitt viktigere og viktigere for meg. Vi lever i et samfunn der store deler av befolkningen ikke trenger å vente på gleder og materielle goder. Dessverre er det flere og flere som sliter økonomisk, men mange i vårt samfunn kan kjøpe det meste av det de ønsker seg uten å vente til julegavene ligger under treet eller det er bursdagsfeiringer.

Advent er ikke lenger en ventetid, men en tid der det skapes forventninger om at alt skal skinne å være perfekt. Haugene med pakker vokser og for hvert år brukes det mere og mere penger på julehandel. I mange år stresset jeg for å «bli ferdig til jul». Alt skulle være «striglet» og jeg hadde minst 11 sorter med hjemmelagde julekaker. Sakte men sikkert har det blitt bedre for hvert år.

I år er det ikke tid til dette stresset. Julen kommer når den kommer. Selvfølgelig skal det pyntes til jul. Det gleder jeg meg til. Spesielt fordi jeg ikke får oppleve adventstiden som jeg pleier. Julekaker har jeg ikke tenkt på og julegavene blir enkle i år. Det viktigste blir å være sammen med de jeg er glad i; familie og venner.

Det blir en fin jul. I mellomtiden skal jeg bruke ventetiden til å gjøre det hverdagen krever, og ikke minst glede meg over at jeg kommer hjem til jul!

DSCN1241