Clairvoyant reading

Klarsyn, eller det franske ordet Clairvoyance, defineres ofte som evnen til å se eller fornemme på et ikke-fysisk plan.

Opp igjennom tiden finner vi historer om mennesker som har vært kjent for sitt klarsyn, og sine helbredene krefter. Noen har forsøkt å hjelpe til med å finne personer og ting som er blitt borte, andre har stilte  diagnoser og helbredet utifra sitt klarsyn og noen har gitt råd til dem som søker hjelp i vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at det har vært, og er en stor interesse for klarsyn og helbreding.

Forskere flere steder verden har forsøkt å finne svar på spørsmålene rundt disse «overnaturlige» opplevelsene. Ett av disse stedene er Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London. Så langt ser det ut til å være vanskelig for forskerne å måle og finne de svarene de leter etter. Allikevel søker altså flere og flere til alternative behandlere for hjelp.

Slik jeg opplever klarsyn, innebærer det rett og slett evnen til å bruke intuisjonen for å hente ut en form for informasjon. Ved å bruke intuisjon kobles våre 5 øvrige sanser ut, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Av alle sanser er det nemlig intuisjonen som har permanent og direkte kontakt med hjertet og sjelen!

Intuisjon omtales ofte som den sjette sansen. Rent evolusjonsmessig er den imidlertid den første sansen. Det finnes etterhvert forskning, bøker og artikler som dokumenterer at intuisjonen var vår første aktive måte å kommunisere på. En av dem som driver med slik forskning, er den amerikanske professoren i sosiologi Dr. Jonathan H. Turner. Han redegjør  for hvordan våre forfedre kommuniserte og skapte sosiale strukturer og emosjonelle bånd lenge før mennesker fysisk kunne prate. De som overlevde var altså de som lærte seg å «sanse» hverandre ved hjelp av intuisjon.

Intuisjon og klarsyn, slik jeg kjenner det, er hverken overnaturlig eller spesielt mystisk. Ved hjelp av min egen intuisjon formidler jeg informasjon du selv sitter med, men ikke er i stand til å tolke eller kommer i kontakt med. Ved å se nærmere på denne informasjonen kan du få hjelp til å stå i krevende prosessene, finne egen styrke og svakhete og få tak i hva som eventuelt hindrer deg i komme videre.

Sagt på en enkel måte bruker jeg intuisjon for å få tak i den informasjon du selv ikke har bevist kontakt med!

IMG_0254

Reklamer

Lyset og kjærlighetens kraft

Den senere tiden har jeg, bevisst, trukket frem utfordringer jeg står i. Dagligdagse utfordringer og mere krevende utfordringer. Så er det ikke slik at livet bare er vanskelig.

De fleste av oss befinner oss på ulike steder av skalaen. Livet går i sykluser, akkurat som resten av naturen. Havet går fra flo til fjære. Månen fra nymåne til fullmåne. Døgnet fra natt til dag og naturen fra vinter til vår, sommer og høst.

Jeg har alltid vært en optimist, og takk Gud for det. Hver morgen når jeg våkner, velger  jeg å tenke på en positive ting med akkurat denne dagen. Det er ikke bestandig de store tingene, men det er alltid noe.

Kunsten er å gjøre sine gleder enkle. Det er så uendelig sant! Uansett hvor utfordrende hverdagen kan være, har jeg alltid klart å finne et lyspunkt. Etterhvert har jeg skjønt at jeg, fra jeg var liten, har båret lysets eller kjærlighetens kraft i meg.

Da jeg var barn hadde jeg et sterkt og klart bilde i mitt indre. En lyskraft formet som en rose sterkere enn alt mørke. Et klokkeklart intuitivt bilde som helt fysisk bar meg. Det var bare sånn.

Etterhvert konfirmerte jeg meg og kom inn i et kristent ungdomsmiljø. Bilde av denne lyskraften skled litt ut i horisonten. Jeg ble opptatt av Jesu lignelser, endel av «læresetningene» han prediket, hvordan han levde og gjorde opprør mot det etablerte.

  • «Du skal elske din neste som deg selv»
  • «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg»
  • «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne»
  • «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærligheten» 

For meg har dette vært grunnleggende og viktige setninger i møte med mine medmennesker. Det betyr ikke at jeg aldri har trådd feil, men det har vært med på å skape mitt menneskesyn og politiske ståsted.

De senere årene har min tro vært knyttet mer mot kjærlighet og åndelighet, enn kirkesamfunn og de som forvalter og tolker den «rette troen». Vi er alle mennesker og ser en liten bit av virkeligheten. Alle sitter vi med en av brikkene i et stort puslespill.

Så kom tiden jeg søkte det alternative og konkrete måter å jobbe på. Metoder som ga mere balanse og energi. Her møtte jeg igjen lyskraften og bildet av rosen. Jeg fikk tak i substansen i bildet jeg hadde båret med meg fra jeg var barn. Et gledelig gjensyn!

Jeg ble stående en stund, litt forvirret, mellom disse to verdenene. Den religiøse og den alternative. Der har jeg stått lenge og fundert.J eg brukte utrolig mye tid på disse tankene og fant ikke noen god løsning.

Må jeg velge en retning? Er dette forenlig? Hvordan henger egentlig dette sammen?

For to måneder siden hadde jeg igjen et møte  lyskraften. En stille vinterdag i februar. Jeg satt i kirkerommet på Modum og mediterte. Ute blåste det så det knaket i de store solide furutrærene.

Jeg har alltid likt kirkerommet og katedralene. De som alltid er åpne, slik at vi mennesker kan finne rolige avbrekk i hverdagen.

Etter å ha sittet en stund, meditert og sett ut, løftet jeg blikket opp mot taket. Der opp, øverst i taket, var det et rundt glassvindu som slapp inn lys. På nytt kom lyskraften og bildet av rosen til meg, men denne gangen spredte lyskraften seg rundt meg. Det var som å sitte i en «dusj» av kjærlighet og varme. En skjellsettende og unik opplevelse!

Det var da jeg skjønte at det ikke er enten eller!

Lyskraften, kjærligheten og skaperkraften er ett, men den har mange navn. Jeg tror ikke, jeg vet at denne kraften har vært med meg fra jeg var barn! En kraft i den kollektiv bevissthet der vi alle, på et bevisst og underbevisst plan, kommuniserer med hverandre. Ved å stå i denne kraften blir jeg endel av helheten. Denne kraften har båret meg gjennom storm og stille, og den ligger der for å brukes. Brukes til hjelp for meg selv eller til hjelp for andre.

IMG_2793

«För henne är det svart och vitt. Det är helvete och himmel»

I går trodde jeg at jeg kom til å dø, av skam og skrekk! «Nå har du gjort det igjen tenkte jeg. Jeg våknet imidlertid som jeg pleier. Jeg så meg rundt i soverommet en ekstra gang og konstaterte at alt var ved sitt vante. Ved nærmere ettertanke kunne dette ikke være resultat av et plutselig «under». Det har faktisk gått fire dager siden «oppstandelsen» og så vidt jeg vet har ingen stått opp fra de døde de siste 2000 årene. Det betyr altså at man ikke dør av hverken skam eller skrekk. Like overraskende hver gang det der! Så her sitter jeg da. Alt er faktisk ved sitt vante og solen skinner. 

De som har kjent meg lenge er vant til at skiftningene kan være noe brå og brutale, men det lysner fort! De som ikke kjenner meg så godt kan nok bli litt satt ut. Det har liksom aldri vært noe midt i mellom med meg. Sangen som betegner meg best er nok «Ett & Noll» av Bo Kaspers orkester.

«För henne är det svart och vitt. Det är helvete och himmel»

Heldigvis mest himmel!!!!

Det har nok vært noen runder med ulike variasjoner «å flagge min egen tvangstrøye» til både glede og forstyrrelse for mange. Det er ikke en dagligdags øvelse, egentlig tvert i mot. Omtrent 30 år siden sist, så hyppigheten er relativ lav. Tar vi 30 år fra nå blir det pleierne på hjemmet som må ta støyten neste gang.

Mange av de som kjenner meg best, og har gjort det lenge, lurer på om det egentlig er nødvendig å være så direkte og privat. Til det har jeg hele livet svart: «Ja det er det, sånn er jeg». Jeg er definitivt ingen taktiker. Så mister man kanskje noen underveis, men de som blir igjen gjør det helt og fult! Mennesker det er utrolig verdifullt å ta vare på.

Så sitter jeg her da og har det egentlig veldig bra. Jeg har en fantastisk mann, der har jeg jammen vunnet i lotto! Jeg har familie og venner som gjør livet rikt og jeg bor et sted jeg stortrives. Så lener jeg meg på et gammelt, men allikevel litt humoristisk utrykk: «Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med smerte»

Da har jeg utrolig mye glede å cashe inn!

IMG_2016

Klarsyn; evnen til å bruke intuisjonen for å fremkalle underbevisst og ubearbeidet informasjon.

photo-1446061595247-0a20dcf3af01

Klarsyn, eller det franske ordet Clairvoyance, defineres ofte som evnen til å se eller fornemme på et ikke-fysisk plan.

Opp igjennom tiden finner vi historer om mennesker som har vært kjent for sitt klarsyn, og sine helbredene krefter. Noen har forsøkt å hjelpe til med å finne personer og ting som er blitt borte, andre har stilte  diagnoser og helbredet utifra sitt klarsyn og noen har gitt råd til dem som søker hjelp i vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at det har vært, og er en stor interesse for klarsyn og helbreding.

Forskere flere steder verden har forsøkt å finne svar på spørsmålene rundt disse «overnaturlige» opplevelsene. Ett av disse stedene er Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London. Så langt ser det ut til å være vanskelig for forskerne å måle og finne de svarene de leter etter. Allikevel søker altså flere og flere til alternative behandlere for hjelp.

Slik jeg opplever klarsyn, innebærer det rett og slett evnen til å bruke intuisjonen for å hente ut en form for informasjon. Ved å bruke intuisjon kobles våre 5 øvrige sanser ut, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Av alle sanser er det nemlig intuisjonen som har permanent og direkte kontakt med hjertet og sjelen!

Intuisjon omtales ofte som den sjette sansen. Rent evolusjonsmessig er den imidlertid den første sansen. Det finnes etterhvert forskning, bøker og artikler som dokumenterer at intuisjonen var vår første aktive måte å kommunisere på. En av dem som driver med slik forskning, er den amerikanske professoren i sosiologi Dr. Jonathan H. Turner. Han redegjør  for hvordan våre forfedre kommuniserte og skapte sosiale strukturer og emosjonelle bånd lenge før mennesker fysisk kunne prate. De som overlevde var altså de som lærte seg å «sanse» hverandre ved hjelp av intuisjon.

Intuisjon og klarsyn, slik jeg kjenner det, er hverken overnaturlig eller spesielt mystisk. Ved hjelp av min egen intuisjon formidler jeg informasjon du selv sitter med, men ikke er i stand til å tolke eller kommer i kontakt med. Ved å se nærmere på denne informasjonen kan du få hjelp til å stå i krevende prosessene, finne egen styrke og svakhete og få tak i hva som eventuelt hindrer deg i komme videre.

Sagt på en enkel måte bruker jeg intuisjon for å få tak i den informasjon du selv ikke har bevist kontakt med!

For meg er det svært viktig at disse prosessene skjer innenfor trygge rammer. Som sosionom, med videreutdanning i råd og veiledning, har jeg grunnleggende kompetanse og lang erfaring i det å jobbe med mennesker. Gjennom snart 20 år har jeg jobbet med voksne og barn i ulike situasjoner, alt fra akutt krisejobbing til langsiktig endringsarbeid. Denne kompetansen, kombinert med bruk av intuisjon, gir meg mulighet til å møte mennesker i krevende livssituasjoner på en mere helhetlig måte. Når utfordringene er størst ligger  ofte svarene nærmere enn  vi tror!

HAVE THE COURAGE TO FOLLOW YOUR HEART AND INTUITION. THEY SOMEHOW ALREADY KNOW WHAT YOU TRULY WANT TO BECOME

DSCN1736

Hverdagslykke!

photo-1452302372225-a5ba1edd65ca

Det er søndag morgen. Jeg ligger i  sengen min og har nettopp fått frokosten servert. Ute er det 14 kuldegrader, snøen ligger som et vakkert teppe og solen skinner i snøkrystallene.

Jeg er ikke av de som tar på meg ulltøy og pakker meg inn for å nyte naturens gleder denne årstiden. Det tåler ikke min kropp. Allikevel er det både vakkert og tilfredstillende med slike dager. Alle årstider har sin sjarm.

Solen og lyset gir meg enorm glede. Når jeg ser solstrålene skinne, kjenner jeg smilet bre seg i ansiktet. Naturen har mye å by på. For meg er solen og lyset no av det vakreste og som får alle elementer til å skinne.

Solnedgang i vakre farger som spenner fra gult, oransje til rosa, som om ild på himmelen. Solen som reflekteres i vannet som flytende gull og som nå når snøen glitrer som en håndfull diamanter i solens skinn!

Slike dager koser jeg meg virkelig i heimen. Jeg kan nyte en kopp med varm te, lese en god bok, ta frem strikketøyet mitt eller aller helst koke meg deilig varm kakao. Sånne dager er lykkedager!

IMG_1330

 

Et år tikker mot slutten!

new-year-cute-wallapapers

Klokken nærmer seg 03 og 2015 har ebbet ut. Mye og mangt har skjedd i året som har gått. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om gode og mere krevende dager.

For meg handler imidlertid overgangen til et nytt år om å forsones med det som har skjedd i året som gikk, og skape plass til de gode stundene i året som kommer.

Vi mennesker har en tendens til å mene at det som skjer oss er opplevelser og hendelser påført oss utenfra helt utenfor vår kontroll. Hvordan det egentlig er, skal jeg ikke begi meg ut på å mene noe om.

Jeg mener imidlertid at det viktigste er selve hovedfokus, hva man tar med seg videre i livet. Vil jeg fokusere på nederlagene, smerten og sorgen eller de lyse øyeblikkene som gir mot og krefter til å «stå han av»?

Grunnstammen i mitt liv har vært håp og troen på lyset. Det har gjort at jeg hver morgen har fokusert på de lyse tingene, om de så har vært nesten usynlige.

Troen på lyset er noe av det som har stått i sentrum i året som gikk. Det har gitt meg troen på fremtiden tilbake og energi til å jobbe frem den beste versjonen av meg selv.

2016 vil jeg bruke til å fortsette på denne veien. Jeg gleder meg til 366 blanke dager med mulighet til å male hverdagen i alle regnbuens farger!

Til alle sjeler der ute,  fjern eller nær; Godt nyttår og husk å ta vare på de gode øyeblikkene!

Årets julefeiring.

IMG_1667

Roen har senket seg og de to «store» dagene med feiring er over. Selv sitter jeg i go´stolen, ser på TV og slapper av med kaffe og kransekake.

Førjulstiden har vært hektisk, og i år ble det ikke jul før lille julaften. For oss er det sener enn vanlig, vi pynter stort sett rundt den 20. desember. Desto koseligere var det når lysene ble tent og det var «jul i stua».

Dette halvåret har jeg vært mye på farten. Det å komme hjem, rydde og pynte var utrolig koselig. I år ble det en «god gammeldags» lillejulaften slik jeg husker den fra barndommen.

Vi er ingen stor familie, men samles alltid julaften og 1. juledag. I fjor stod jeg for feiringen, men i år var vi bedt bort. Det passet utrolig bra etter en så hektisk innspurt. Jeg rakk i grunnen ikke å glede meg før julaften morgen og det ble en julaften over all forventning.

Dette med forventinger er nok en stor del av jula på godt og vondt. Barn som gleder seg, tradisjoner som har gått i arv fra generasjon til generasjon, julemat og pakker. Pakkene har stått mer og mer i fokus de siste årene. Vi lever i et forbrukersamfunn der reklamen og handelstanden bygger opp under kjøpepresset. Det skaper både forventninger og store forskjeller. Ikke alle har mulighet til å feire julen på den måten samfunnet legger opp til.

IMG_1673

Vi lever i et av de rikeste landene i verden, der det materielle har fått hovedfokus. Samværet oss mennesker i mellom kommer litt i skyggen av alt. Likevel var det nettop samværet med familien som gjorde julefeiringen min helt spesielle i år.

Ferdig pyntet dro vi avsted og ble tatt i mot av min nevø og hans familie. Der var det allerede barnlig glede i huset med lek og latter. Det luktet av julemat og gleden over å treffes var stor. I hverdagen er det  slik at vi ikke har så mange treffpunkter. Det å komme inn døren, hilse på alle og høre hva som hadde skjedd siden sist var en utrolig fint.

Deilig julemat og samværet rundt bordet ble i år en god og nær opplevelse. Ungene koste seg og fikk leke mens vi voksne tok en ekstra god porsjon av julematen. Praten rundt bordet gikk livlig. Den vante spenningen rundt hvem som fikk mandelen i årets riskrem preget desserten, men den genuine gleden på vinnerens vegne var rørende.

I_Wo0wuBG8lU_mLpDor_eAOgx9DKShxMnIkKEwdJS5xQ

Selvfølgelig var det spørsmål om gavene, men ungene var tålmodig og fylte ventetiden med lek. Da tiden for gaver kom, var ungene med på å dele de ut. Det som slo meg var hvordan de tok i mot og delte ut gavene «andektig» til seg selv eller oss «voksne». Det var en god opplevelse. Barneøyne som gledet seg enten det var egne eller andres gaver.

Med fem barn skulle en kanskje tro at det ble uro og misunnelse i forhold til hvem som hadde fått hva. Det ble det ikke. Ungene gledet seg på hverandres vegne og lekte med både gamle og nye leker. Som tante og grandtante var dette en unik og vakker opplevelse.

559572-10-1289731686864

Julekvelden varte mange timer lengre enn forventet. Vi voksne koste oss, og samtalen om hvordan livet artet seg for de forskjellige ble givende. Noen diskuterte mens andre rett og slett nøt stunden litt tilbaketrukket og observerte.

Vi er som sagt ingen stor familie. Det å samles ble det viktigste denne julen. En stor kontrast til alle forventninger og reklame om materialisme og overflod rundt oss. Jeg kjenner meg utrolig privilegert og øyner håp om at samvær med familie og venner fortsatt er noe av det viktigste vi har.

Ønsker med dette alle en fortsatt God Jul!

IMG_1670