Erkjennelsen og gleden over å ha nådd et mål!

IMG_3082

Vi mennesker liker best når livet smiler. Da bobler det i kroppen, alt skinner og gleden er nesten som en forelskelse! Det er godt å leve når livet smiler.

For virkelig å kunne kjenne denne gode følelsen, hører sorg, sinne, tristhet og depresjon med på veien. Lyset og mørket henger sammen. Det ene er en forutsetning for det andre. Det er lettere å leve de dagene vi har det godt og kjenner på gleden. Dagene som setter oss på prøve, koster oss uendelig med krefter og pågangsmot. De suger energi og kan tidvis virke endeløse.

Det er for mange vondt å se meningen i utfordringene vi mennesker møter. Hvor mye vi får av lys og mørke, er heller ikke likelig fordelt. Hvorfor det er slik, er vanskelig å finne svar på. Det er ikke rettferdigheten som styrer det. Det eneste vi vet, er at disse dagene finnes og at de nok vil ramme oss alle på den livsveien vi går.

Vi mennesker kan velge å forsone oss med dette. Forsone oss med at de lyse og de mørke dagene er endel av den livsveien vi går. Det er ikke lett! Så er det heldigvis ikke svart hvitt! Livet skinner i et spekter av regnbuens farger. Alle fargene stråler i sin prakt. De er med på å fargelegge nuet, og de minnene vi tar med oss videre.

Hva er det så som bærer på det aller mørkeste? Hva får oss til å holde motet oppe? En ting er at vi mennesker har en grunnleggende kraft og et ønske om å overleve. Det ligger dypt i oss, og er en av grunnene til at mennesket har overlevd i millioner av år. En annen ting er troen på lyset og at det skal bli bedre. Et håp og en tro vi klamrer oss til i de svarteste stunder. Så er det ulikt hvor sterk denne troen og dette håper er.

Barn som vokser opp med minimalt av lys og kjærlighet, er ofte mere sårbare for motgang. Enkelte har imidlertid en uendelig styrke, på tross av alt mørke som har vært. De kalles av mange for løvetannbarn. På en eller annen måte har lyset vært der og gitt håp og tro.

Det er ikke alltid vi selv er istand til å skimte dette lyset. Vi trenger hverandre og vi trenger hjelpere. Vi lever i en verden der religion enkelte steder står sterkt, mens andre steder er mindre viktig. Vi lever i en verden der den alternative retningen og nye livsanskuelser stadig vokser frem. Menneskets søken etter en kraft eller en mening med livet vokser uansett hvor i verden vi befinner oss. Vi søker lyset!

Selv har jeg de siste årene funnet styrke og vekst innenfor den alternative retningen. Jeg bærer imidlertid med meg en grunnleggende tro på noe sterkere og hellig utenfor meg selv. Noe som ikke kan forklares ved hjelp av vitenskap. Hadde jeg vært født i Egypt ville nok dette vært en islamsk tro. Hadde det vært i Nepal ville det mest sannsynlig vært en hinduistisk tro. Jeg er født i Norge og for meg har det vært den kristne tro!

Mennesket har i tusener av år «kjempet» om hva som er den rett tro og hvem som eier sannheten. For meg blir dette underordnet, spesielt fordi tro aldri kan bli en sannhet. Religiøse ledere og karismatikere innenfor alternative miljøer vil alltid forsøke å overbevis oss mennesker om at de sitter med sannheten. Jeg tror imidlertid at vi mennesker sitter med en bit av den store sannheten i våre hjerter.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut!

Lenge har jeg slitt med å forene min kristne tro med de evner og den kunnskap jeg har fått i det alternative miljøet. Det har plaget meg veldig, fordi begge sider er blitt en så sterk og integrert del av meg. Mange vil, med smil om munnen, si at det ikke er noen motsetninger. Det er det heller ikke. Det handler for meg om å integrere ny kunnskap og erfaring inn i en forankret tro, og å gjøre dette på en måte slik at helheten blir sannferdig for meg og troverdig for andre.

I 30 år har jeg jobbet med mennesker og for mennesker. Siden 07 har jeg brukt tiden på å jobbe med meg selv, og sakte men sikkert har jeg funnet et nytt ståsted. Jeg har ikke funnet tilbake til meg selv, det ville vært stillstand og tilbakegang. Jeg har funnet en ny plattform. En plattform av styrke og en glede, og med et håp som bærer gjennom de lyse og de mørke dagene. Sakte men sikkert har jeg integrert og erfart at dette er en plattform som bærer.

I løpet av de siste årene ville jeg aldri trodd jeg skulle ønske å jobbe videre med mennesker og for mennesker. Jeg trodde den delen av livet mitt var over. Nå ser jeg at det jeg har jobbet med og det jeg har lært, har gitt meg et enda tryggere og mer sannferdig utgangspunkt får nettopp dette.

Jeg skjønte i fjor at jeg var på vei. Jeg så et lys og jeg  hadde en drøm. Derfor satte jeg et mål for meg selv.

«Langt der fremme har jeg et hemmelig mål. Et mål som lyser mot meg i det fjerne. Mellom meg og dette målet er det tett skog, åpne sletter, høye fjell og ukjent hav. Det er altså slik at veien blir til mens jeg går. Hvordan dette målet fremstår helt konkret, vet jeg faktisk ikke selv enda. Jeg aner konturene, og kjenner varmen fra et lys jeg vet vil lede meg fremover»

Jeg har endelig nådd dette første målet! Jeg har kjent på om jeg virkelig er «på plass» i noen måneder. Jeg kjenner at jeg med ærlighet og med integritet kan si at jeg er fremme. Derfor har jeg tatt det første steget og begynt å jobbe med mennesker igjen. På en ny og annerledes måte og fra et annet ståsted enn før. Det spennende med å nå et mål, er at et nytt mål umiddelbart dukker opp. For meg handlet det første målet om ta skrittet ut i verden igjen og tørre å bidra med det jeg kan.

Min utdannelse, min erfaring, mitt virke, min egen prosess og min videreutvikling har gitt meg et rikt liv og et unikt redskap i møte med mine medmennesker. Derfor tar jeg nå steger tilbake til det å jobbe aktivt med mennesker. Nå med en ydmykhet og langt flere verktøy enn før.

Det neste målet er å ta det forsiktig og fortsette å lære. Ikke minst å jobbe videre med egen selvutvikling. Det er en løpende prosess. Nå, akkurat nå, har jeg tenkt til å stå i solen og nyte livet. Nyte erkjennelsen og gleden over å ha nådd et mål! Nyte det prosjektet jeg nå går igang med!

 IMG_3037

Reklamer

«I can see the stars all the way from here»

starry-night-1149815_960_720Noen ganger kan vi mennesker ense uendeligheten i øyeblikket. Noen ganger kan vi også ense forskjellen mellom det perfekte og det fullkomne. Disse øyeblikkene er helt ubeskrivelige i sin storhet. Når et menneske opplever slike øyeblikk, er det som å vibrere i ett tusendels sekund, mens resten av universet står stille. Helt stille. Akkurat da, i det øyeblikket, slipper lyset igjennom. Universet stråler i sin fullkommenhet og vi kan se at mennesket i seg selv er som et instrument. Et instrument skapt av lys for å spre lys.

Vi spør oss; Hvordan kan en verden skapt av lys, for å spre lys, være så full av smerte. Svaret på dette er finner jeg i disse sekundene. I små øyeblikk, som små fragmenter. Kun stykkevis kan jeg se det. I ett tusendels sekund, når lyset bryter igjennom og all støy blir borte.

I vår verden finnes ikke bare lys, men også mørke. Mørke skaper uro og disharmoni. Denne disharmonien har alle mennesker i seg. Hver og en av oss. Vår verdens disharmonien ligger i summen av alt. I helheten.

Hvis det er sånn, hvis det virkelig er sånn, da er den eneste veien til harmoni  igjennom «finstemming» av hver enkelt sjel. Akkurat som en musiker stemmer sitt instrument, må vi mennesker «finstemmes», for å fylle den passen vi har i universet. Hver og en av oss må finne denne tilstanden, en tilstand av balansen som gir gjenklang og harmoni.

Det gir oss en unik mulighet, og et ansvar for å jobbe mot lyset. Jeg kan velge å bruke de kreftene og den tiden jeg har til rådighet for å få sjelen til å skinne. Jeg kan ikke endre en hel verden, men jeg kan ta bort mitt eget mørke. Jeg kan søke det som gjør helt, reparere, rense og finne min egen klang.

Hvis jeg sørger for å finne min unike klang, finner jeg også de verktøyene jeg trenger for å skape harmoni. Når jeg har funnet de, vil alt jeg rommer søke denne unike harmonien.

Slik jeg jobber for å finne min harmoni, kan andre jobbe for å finne sin. Hvis hver og en jobber for dette vil vi, som mennesker og samfunn, sammen være med på å skape balanse. Når balanse og harmoni råder, slipper lyset igjennom og mørket må vike.

photo-1435777902907-6ff2bafa0829

Klarsyn; evnen til å bruke intuisjonen for å fremkalle underbevisst og ubearbeidet informasjon.

photo-1446061595247-0a20dcf3af01

Klarsyn, eller det franske ordet Clairvoyance, defineres ofte som evnen til å se eller fornemme på et ikke-fysisk plan.

Opp igjennom tiden finner vi historer om mennesker som har vært kjent for sitt klarsyn, og sine helbredene krefter. Noen har forsøkt å hjelpe til med å finne personer og ting som er blitt borte, andre har stilte  diagnoser og helbredet utifra sitt klarsyn og noen har gitt råd til dem som søker hjelp i vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at det har vært, og er en stor interesse for klarsyn og helbreding.

Forskere flere steder verden har forsøkt å finne svar på spørsmålene rundt disse «overnaturlige» opplevelsene. Ett av disse stedene er Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London. Så langt ser det ut til å være vanskelig for forskerne å måle og finne de svarene de leter etter. Allikevel søker altså flere og flere til alternative behandlere for hjelp.

Slik jeg opplever klarsyn, innebærer det rett og slett evnen til å bruke intuisjonen for å hente ut en form for informasjon. Ved å bruke intuisjon kobles våre 5 øvrige sanser ut, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Av alle sanser er det nemlig intuisjonen som har permanent og direkte kontakt med hjertet og sjelen!

Intuisjon omtales ofte som den sjette sansen. Rent evolusjonsmessig er den imidlertid den første sansen. Det finnes etterhvert forskning, bøker og artikler som dokumenterer at intuisjonen var vår første aktive måte å kommunisere på. En av dem som driver med slik forskning, er den amerikanske professoren i sosiologi Dr. Jonathan H. Turner. Han redegjør  for hvordan våre forfedre kommuniserte og skapte sosiale strukturer og emosjonelle bånd lenge før mennesker fysisk kunne prate. De som overlevde var altså de som lærte seg å «sanse» hverandre ved hjelp av intuisjon.

Intuisjon og klarsyn, slik jeg kjenner det, er hverken overnaturlig eller spesielt mystisk. Ved hjelp av min egen intuisjon formidler jeg informasjon du selv sitter med, men ikke er i stand til å tolke eller kommer i kontakt med. Ved å se nærmere på denne informasjonen kan du få hjelp til å stå i krevende prosessene, finne egen styrke og svakhete og få tak i hva som eventuelt hindrer deg i komme videre.

Sagt på en enkel måte bruker jeg intuisjon for å få tak i den informasjon du selv ikke har bevist kontakt med!

For meg er det svært viktig at disse prosessene skjer innenfor trygge rammer. Som sosionom, med videreutdanning i råd og veiledning, har jeg grunnleggende kompetanse og lang erfaring i det å jobbe med mennesker. Gjennom snart 20 år har jeg jobbet med voksne og barn i ulike situasjoner, alt fra akutt krisejobbing til langsiktig endringsarbeid. Denne kompetansen, kombinert med bruk av intuisjon, gir meg mulighet til å møte mennesker i krevende livssituasjoner på en mere helhetlig måte. Når utfordringene er størst ligger  ofte svarene nærmere enn  vi tror!

HAVE THE COURAGE TO FOLLOW YOUR HEART AND INTUITION. THEY SOMEHOW ALREADY KNOW WHAT YOU TRULY WANT TO BECOME

DSCN1736

Langt der fremme har jeg et hemmelig mål!

Langt der fremme har jeg et hemmelig mål. Et mål som lyser mot meg i det fjerne. Mellom meg og dette målet er det tett skog, åpne sletter, høye fjell og ukjent hav. Det er altså slik at veien blir til mens jeg går. Hvordan dette målet fremstår helt konkret, vet jeg faktisk ikke selv enda. Jeg aner konturene, og kjenner varmen fra et lys jeg vet vil lede meg fremover.

DSCN2064

Disse ordene skrev jeg for et halvt år siden. Det var begynnelsen på en prosess, der jeg har jobbet med meg selv, min historie, mine erfaringer og min væremåte. Jeg har også  jobbet med hvordan jeg bruker mine evner og ressurser. Når sant skal sies, har jeg gjort dette før. Jeg har alltid vært opptatt av å jobbe med de utfordringene jeg har møtt opp igjennom livet. Selv mener jeg det har vært en styrke i alt fra hverdagslige utfordringer, til stormer som river og sliter i både kropp og psyke.

Etter mange år med selvutvikling, opplevde jeg å fortsatt sitte fast i mange av de samme mønstrene. Selv om jeg taklet hverdagen, og dens utfordringer bedre, opplevde jeg at jeg reagerte, følte, tenkte og handlet som tidligere. Spesielt når ting virkelig toppet seg. Jeg hadde en opplevelse av å repeterte mine egne mønster.

Mesteparten av livet mitt har jeg levd analytisk, planleggende og målrettet. Nå har jeg altså forsøkt en annen vri. Jeg har gjort noen valg, og staket ut en litt annen kurs. Jeg følger noen delmål, så jeg ikke går meg helt vill. Jeg skal hele tiden forsøke å være bevisst tilstede, ta med meg de gaver og utfordringer som måtte dukke opp underveis. Derfor kjennes denne prosessen litt annerledes ut.

TellUs_35270_1_large

Utgangspunktet for det hele, var et helgekurs med temaet; «Sett deg i førersetet i ditt eget liv». Et svært forlokkende tema! Hvem av oss ønsker vel ikke å ha styringen over eget liv? Den delen av livet vi faktisk kan styre da, men hvor mye kan vi egentlig styre selv? Jeg tør å påstå at vi kan styre mye mer enn vi tror. Vi kan ikke styre hva som hender oss, men vi kan styre hvordan vi lever med det som hender oss.

Dette kurset var altså inngangsporten til en lengre prosess. En prossess der jeg har lært å få kontakt med min egen intuisjon, og åpnet opp for en helt ny måte å bruke sansene på. For å få tilgang til mine egne evner og talenter har det vært viktig, om ikke nødvendig, å benytte intuisjonen. Intuisjonen er den eneste av sansene våre som vender innover. De fem øvrige sansene våre; syn, hørsel, lukt, smak og berøring, er rettet utover mot omverdenen. De er ofte med på å skape støy og begrensninger, i arbeidet med å komme i kontakt med intuisjonen.

Hvorfor er det egentlig så viktig å komme i kontakt med egen intuisjon. Er ikke det vi oppfatter rundt oss nok? Vi er tross alt en del av et samfunn og står i konstant samspill med andre mennesker. I dette samspillet ønsker jeg imidlertid å ha kontakt med min egen intuisjon, for å bli den beste versjonen av meg selv. En versjon som favner evner og kvaliteter til beste for meg selv, og for mine medmennesker. Jeg ønsker nemlig ikke å være slik andre forventer jeg skal være.

Er det noe vi mennesker virkelig blir tvunget til å forholde oss til i hverdagen, er det setninger som begynner med:

  • Jeg burde..
  • Jeg skulle..
  • Jeg må..

Når disse setningene overtar styringen i hverdagen, sitter vi ikke lenger i førersetet i vårt eget liv.

DSCN0946

Ikke alle disse forventningene kommer utenfra. Svært mange av dem målbærer vi selv. Som barn blir vi trenet til å rydde først, så leke. Etterhvert som vi blir voksne kommer pliktene først, så kan vi hygge oss. Etterhvert blir vi så vant til denne tankegangen, at vi slutter å bruke entusiasme som drivkraft. Vi blir styrt av pliktene. Igjen våger jeg å komme med en påstand. Med entusiasme som drivkraft, er sannsynligheten for å komme i mål langt større en med plikten som drivkraft. Dessuten tror jeg resultatet vil bli mye bedre.

Før jul hadde jeg en utrolig hektisk periode. Akkurat da bestemte jeg meg for å rydde, og ommøblere hjemmet mitt. Det var mye jobb, tidels kjedelig og jeg hadde overhodet ikke tid til det i det heltatt. Jeg gjorde det allikevel. Ikke fordi jeg burde, skulle eller måtte. Jeg gjorde det fordi jeg hadde lyst. Det var en drittjobb, men du så gøy det var, når jeg endelig var ferdig!

IMG_1588

Hvordan skal vi finne ut hva vi egentlig ønsker, hva vi vil og hva som engasjerer oss? Når vi er stresset er vi instinktive. Da har vi ikke tilgang til vår egen virkelighet. Vi trenger å være i en rolig og meditativ tilstand for å bruke intuisjonen og finne den indre stemmen. Ved å koble ut de fem sansene vi vanligvis bruker og og trene på å bruke intuisjonen, er vi et godt stykke på vei. Gjennom intuisjonen får vi tilgang til vårt eget potensiale. Vi finner veien til det som ligger gjemt i hjertet og sjelen.

I ett år har jeg vært så heldig å få jobbe med å gjenkjenne, og eie min egen  intuisjon. Det betyr ikke at jeg har blitt lykkeligere eller mere vellykket. Jeg har imidlertid opplevd flere øyeblikk der tingene faller på plass, øyeblikk der ting legger seg til rette i hverdagen. Et liv i flytsonen. Jeg har heller ikke funnet den store tryggheten eller sluppet mørke dager og motgang, men jeg lært å tåle utrygghet bedre. Dette har gjort at jeg idag er mange skritt nærmere mitt hemmelige mål!

Mitt hemmelige mål. Et prosjekt er i ferd med å ta form. Et tankekart er satt ned på papiret. Jobben med å formulere en konkrete visjonen er igang, og jeg har så vidt begynt med nettverksbygging. Der jeg trodde jeg ikke kunne, har jeg brutt noen barrierer. Der jeg trodde jeg kunne, har jeg fått bedre tak i hva jeg egentlig er god på. Så er spørsmålet, skal jeg virkelig tørre det her? Tørre å satse på drømmen min.

Brown, en kjent amerikansk forfatter og motivasjonspsykolog har sagt det på en klok og utrolig flott måte; Sikt mot månen. Selv om du bommer, havner du blant stjernene!

IMG_2148