Kokoskuler uten gluten, laktose og sukker.

IMG_2732

Hakkes opp i foodprosessor:

2 dl mandler

1 dl valnøtter

 

Ha i følgende:

1,5 dl kokos masse

3 ss kakao

1 ss sukring gold

1 ts vaniljepulver

¼ ts salt

75 gr. Cocosa

Revet skall og presset saft fra en appelsin

 

Kan byttes ut med:

  • 2 ss sort kaffe
  • 1 ts lakrisrotpulver
  • 1 klype chili
  • likør

 

Rør alt sammen til en masse, sett denne i kjøleskapet i ca. 15 minutter.

Rull ut i kokosmasse. Kokoskulene oppbevares i kjøleskap. Holdbarhet er ca. 1 uke.

 

Reklamer

Langt der fremme har jeg et hemmelig mål!

Langt der fremme har jeg et hemmelig mål. Et mål som lyser mot meg i det fjerne. Mellom meg og dette målet er det tett skog, åpne sletter, høye fjell og ukjent hav. Det er altså slik at veien blir til mens jeg går. Hvordan dette målet fremstår helt konkret, vet jeg faktisk ikke selv enda. Jeg aner konturene, og kjenner varmen fra et lys jeg vet vil lede meg fremover.

DSCN2064

Disse ordene skrev jeg for et halvt år siden. Det var begynnelsen på en prosess, der jeg har jobbet med meg selv, min historie, mine erfaringer og min væremåte. Jeg har også  jobbet med hvordan jeg bruker mine evner og ressurser. Når sant skal sies, har jeg gjort dette før. Jeg har alltid vært opptatt av å jobbe med de utfordringene jeg har møtt opp igjennom livet. Selv mener jeg det har vært en styrke i alt fra hverdagslige utfordringer, til stormer som river og sliter i både kropp og psyke.

Etter mange år med selvutvikling, opplevde jeg å fortsatt sitte fast i mange av de samme mønstrene. Selv om jeg taklet hverdagen, og dens utfordringer bedre, opplevde jeg at jeg reagerte, følte, tenkte og handlet som tidligere. Spesielt når ting virkelig toppet seg. Jeg hadde en opplevelse av å repeterte mine egne mønster.

Mesteparten av livet mitt har jeg levd analytisk, planleggende og målrettet. Nå har jeg altså forsøkt en annen vri. Jeg har gjort noen valg, og staket ut en litt annen kurs. Jeg følger noen delmål, så jeg ikke går meg helt vill. Jeg skal hele tiden forsøke å være bevisst tilstede, ta med meg de gaver og utfordringer som måtte dukke opp underveis. Derfor kjennes denne prosessen litt annerledes ut.

TellUs_35270_1_large

Utgangspunktet for det hele, var et helgekurs med temaet; «Sett deg i førersetet i ditt eget liv». Et svært forlokkende tema! Hvem av oss ønsker vel ikke å ha styringen over eget liv? Den delen av livet vi faktisk kan styre da, men hvor mye kan vi egentlig styre selv? Jeg tør å påstå at vi kan styre mye mer enn vi tror. Vi kan ikke styre hva som hender oss, men vi kan styre hvordan vi lever med det som hender oss.

Dette kurset var altså inngangsporten til en lengre prosess. En prossess der jeg har lært å få kontakt med min egen intuisjon, og åpnet opp for en helt ny måte å bruke sansene på. For å få tilgang til mine egne evner og talenter har det vært viktig, om ikke nødvendig, å benytte intuisjonen. Intuisjonen er den eneste av sansene våre som vender innover. De fem øvrige sansene våre; syn, hørsel, lukt, smak og berøring, er rettet utover mot omverdenen. De er ofte med på å skape støy og begrensninger, i arbeidet med å komme i kontakt med intuisjonen.

Hvorfor er det egentlig så viktig å komme i kontakt med egen intuisjon. Er ikke det vi oppfatter rundt oss nok? Vi er tross alt en del av et samfunn og står i konstant samspill med andre mennesker. I dette samspillet ønsker jeg imidlertid å ha kontakt med min egen intuisjon, for å bli den beste versjonen av meg selv. En versjon som favner evner og kvaliteter til beste for meg selv, og for mine medmennesker. Jeg ønsker nemlig ikke å være slik andre forventer jeg skal være.

Er det noe vi mennesker virkelig blir tvunget til å forholde oss til i hverdagen, er det setninger som begynner med:

  • Jeg burde..
  • Jeg skulle..
  • Jeg må..

Når disse setningene overtar styringen i hverdagen, sitter vi ikke lenger i førersetet i vårt eget liv.

DSCN0946

Ikke alle disse forventningene kommer utenfra. Svært mange av dem målbærer vi selv. Som barn blir vi trenet til å rydde først, så leke. Etterhvert som vi blir voksne kommer pliktene først, så kan vi hygge oss. Etterhvert blir vi så vant til denne tankegangen, at vi slutter å bruke entusiasme som drivkraft. Vi blir styrt av pliktene. Igjen våger jeg å komme med en påstand. Med entusiasme som drivkraft, er sannsynligheten for å komme i mål langt større en med plikten som drivkraft. Dessuten tror jeg resultatet vil bli mye bedre.

Før jul hadde jeg en utrolig hektisk periode. Akkurat da bestemte jeg meg for å rydde, og ommøblere hjemmet mitt. Det var mye jobb, tidels kjedelig og jeg hadde overhodet ikke tid til det i det heltatt. Jeg gjorde det allikevel. Ikke fordi jeg burde, skulle eller måtte. Jeg gjorde det fordi jeg hadde lyst. Det var en drittjobb, men du så gøy det var, når jeg endelig var ferdig!

IMG_1588

Hvordan skal vi finne ut hva vi egentlig ønsker, hva vi vil og hva som engasjerer oss? Når vi er stresset er vi instinktive. Da har vi ikke tilgang til vår egen virkelighet. Vi trenger å være i en rolig og meditativ tilstand for å bruke intuisjonen og finne den indre stemmen. Ved å koble ut de fem sansene vi vanligvis bruker og og trene på å bruke intuisjonen, er vi et godt stykke på vei. Gjennom intuisjonen får vi tilgang til vårt eget potensiale. Vi finner veien til det som ligger gjemt i hjertet og sjelen.

I ett år har jeg vært så heldig å få jobbe med å gjenkjenne, og eie min egen  intuisjon. Det betyr ikke at jeg har blitt lykkeligere eller mere vellykket. Jeg har imidlertid opplevd flere øyeblikk der tingene faller på plass, øyeblikk der ting legger seg til rette i hverdagen. Et liv i flytsonen. Jeg har heller ikke funnet den store tryggheten eller sluppet mørke dager og motgang, men jeg lært å tåle utrygghet bedre. Dette har gjort at jeg idag er mange skritt nærmere mitt hemmelige mål!

Mitt hemmelige mål. Et prosjekt er i ferd med å ta form. Et tankekart er satt ned på papiret. Jobben med å formulere en konkrete visjonen er igang, og jeg har så vidt begynt med nettverksbygging. Der jeg trodde jeg ikke kunne, har jeg brutt noen barrierer. Der jeg trodde jeg kunne, har jeg fått bedre tak i hva jeg egentlig er god på. Så er spørsmålet, skal jeg virkelig tørre det her? Tørre å satse på drømmen min.

Brown, en kjent amerikansk forfatter og motivasjonspsykolog har sagt det på en klok og utrolig flott måte; Sikt mot månen. Selv om du bommer, havner du blant stjernene!

IMG_2148

Endelig ferie!

DSCN1841Endelig ferie! Et utrykk som for mange hører sommeren til, men som passer meg perfekt akkurat nå.

I flere år har jeg levd «litt» hektisk. Ikke det at jeg tror jeg skiller meg vesentlig ut fra andre, men for meg har det blitt vel mye. Jeg er absolutt ingen helgen, men har nok i stor grad satt andres behov foran mine egne. Foran mine egne grunnleggende behov. Så har jeg levd på den sedvanlige livsløgnen; Bare jeg kommer i mål med dette, blir alt så meget bedre.

Alle erfaring har vist at det alltid dukker opp noe nytt før den tid. Derfor har jeg det siste året jobbet systematisk med å finne ut hvordan jeg ønsker at livet mitt skal se ut, og lære hvordan bli herre over mine egne krefter og min egen tid. Jeg er nok ikke i mål, men et godt stykke på vei.

Nå har jeg nådd mitt første store mål. Underveis har jeg hatt mange delmål og fulgt et «skjelettet» av en plan jeg laget i fjor.

DSCN1661Jeg har ferie. Lang ferie uten tanker og bekymringer for andre. Ferie med senkede skuldre og masse tid. Jeg sitter i Spania og titter ut over Middelhavet. På solskinnsdager ser jeg Gibraltar og over til Marokko. Jeg elsker havutsikt, og nyter den fra både stua og soverommet.

Utgangspunktet for denne ferien er det definitivt ikke noe å klage på. Det blir mitt ansvar å bruke den tiden jeg har fått! En ting har jeg imidlertid gjort, for at denne ferien skal bli som jeg har ønsket meg. Jeg har fortalt alle de jeg har rundt meg av familie og venner, at dette er en ferie der jeg er utilgjengelig for andre.

Nå er det ikke slik at det oppleves som avvisende og sårt for mine nærmeste, tvert i mot. Dette har de ment jeg burde gjort for lenge siden. Vakre sjeler med nok av utfordringer selv, som bare unner meg det beste! Bøygen og utfordringen har kun ligget hos meg.

Hva skal jeg så bruke denne ferien til? Jeg har faktisk endel spennene tinh jeg har lyst til  å gjøre.

  • Kjenne etter hva jeg egentlig har lyst til å gjøre. ”Jeg vil” ting, og ikke ”jeg må” ting!
  • Nyte øyeblikket. Ikke lage for mange planer, men kjenne på hvordan det er å bare være til.
  • Sette av tid til å meditere i hverdagen.
  • Bruke mer tid til å skrive og utvikle mitt kommende prosjekt. Ja, det er et mål der i enden. Jeg må bare bruke litt tid på å finne den riktige veien!
  • Pusle med Life Project. Det koser jeg meg med, og det vekker noe av kreativiteten i meg.
  • Ta masse bilder, så jeg får litt mer trening mens jeg venter på å få tatt et fotokurs.
  • Dra på små utflukter, spise god mat og impulsivt kast meg over det jeg måtte ha lyst til.
  • Sist men ikke minst, lese en bok jeg fikk til jul. «Year of Yes» av Shonda Rhimes.

IMG_2018

Noen av disse prosjektene har jeg startet opp med allerede. Jeg har imidlertid lyst på tid og rammer til å gå mere i dybden.

Denne ferien er en god start på det. Planen frem til sommeren er å skape meg en hverdag, preget av det samme tema som denne ferien. Et ambisiøst mål ja, men nødvendig.

Så får jeg heller være snill mot meg selv, tillate noen feilskjær underveis og forsøke å lære av dem. Det er bare å gripe dagen og muligheten. Ingen grunn til å sitte å vente.

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag.
Den er din.

Dagen i går slapp deg ut av hendene.
Den kan ikke få annet innhold enn du alt har gitt den.

Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.
du vet ikke om du kan regne med å råde over den.

Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil.
Benytt deg av det.

I dag skal du glede et annet menneske
I dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til.

Dagen i dag er en betydningsfull dag.
Den Er Din.

Georg Brandes

DSCN1736

 

 

Hverdagslykke!

photo-1452302372225-a5ba1edd65ca

Det er søndag morgen. Jeg ligger i  sengen min og har nettopp fått frokosten servert. Ute er det 14 kuldegrader, snøen ligger som et vakkert teppe og solen skinner i snøkrystallene.

Jeg er ikke av de som tar på meg ulltøy og pakker meg inn for å nyte naturens gleder denne årstiden. Det tåler ikke min kropp. Allikevel er det både vakkert og tilfredstillende med slike dager. Alle årstider har sin sjarm.

Solen og lyset gir meg enorm glede. Når jeg ser solstrålene skinne, kjenner jeg smilet bre seg i ansiktet. Naturen har mye å by på. For meg er solen og lyset no av det vakreste og som får alle elementer til å skinne.

Solnedgang i vakre farger som spenner fra gult, oransje til rosa, som om ild på himmelen. Solen som reflekteres i vannet som flytende gull og som nå når snøen glitrer som en håndfull diamanter i solens skinn!

Slike dager koser jeg meg virkelig i heimen. Jeg kan nyte en kopp med varm te, lese en god bok, ta frem strikketøyet mitt eller aller helst koke meg deilig varm kakao. Sånne dager er lykkedager!

IMG_1330

 

Tabuer knyttet til psykisk helse.

6946202-storm-clouds

Bilde: http://7-themes.com/6946202-storm-clouds.html

I flere å har det vært snakket om, og skrevet om behovet for mere åpenhet rundt psykisk helse. Alle er enig om at dette er viktig. Fra tid til annen står kjente personer frem, og forteller om sine psykiske utfordringer. Det skaper engasjement, og for en periode er det akseptabelt å slite med psykiske problemer.

Det er også blitt vanligere å bringe temaet opp i samtaler med venner og bekjente. «Du skjønner jeg sliter litt med angst og er litt deprimert for tiden». Dette er vel og bra, men jeg synes ofte medieoppslagene har  kortvarig virkning. Ja, Kjell Magne Bondevik stod fram da han møtte veggen og ble deprimert. Han  fikk behandling, og så ble alt så meget bedre.

Det at noen mennesker, over lengre perioder, sliter med psykiske problemer er faktisk ikke så enkelt å snakke om som vi kanskje tror. Det  er mere sosialt akseptert å ha prolaps. De fleste skjønner at den er kommet for å bli, og at den krever regelmessig behandling. Psykiske problemer skal man derimot ta tak i og «jobbe seg igjennom»

Misforstå meg rett! Jeg mener det er flott at mennesker tar tak i sine utfordringer og får hjelp. Jeg undrer meg imidlertid over at ikke flere snakker om det jeg vil kalle «psykisk prolaps». En form psykisk skade som faktisk behandles, men som dukker opp igjen med jevne mellomrom. En skade som krever oppfølging, eller gjentatt behandling. Jeg lever nemlig i den villfarelsen at jeg tror at de fleste forventer at psykiske problemer går over når de faktisk behandles. Det gjør de jo i mange tilfeller.

Allikevel har jeg lyst til å komme med et lite tankeeksperiment.

Kari sliter med økonomien, og opplever å få søvnvansker, angst og etterhvert depresjon. Kari blir sykemeldt og går til psykolog for å jobbe med sine problemer. Situasjonen blir gradvis bedre, og Kari vender tilbake i sin vante arbeidshverdag. Etter en stund blir Kari sykemeldt igjen. Kollegaer viser selvfølgelig engasjement og omsorg, og lurer på hva som har skjedd. Kari forteller åpent at hun igjen sliter med søvnvansker, angst og depresjon. Denne gangen opplever Kari å få noe mere blandede tilbakemeldinger.

  • Hva har skjedd?
  • Gikk ikke du i behandling for dette for en stund siden?
  • Fungerte terapien dårlig?
  • Hva med å bytte terapaut? Jeg kjenner en veldig dyktig en.

Hadde Kari hatt prolaps, er det min påstand at disse spørsmål ikke ville dukket opp. Det ville ikke bli stilt spørsmålstegn rundt tidligere behandling eller behandlers kompetanse. Prolaps er en skade som kan gi tilbakevendende eller kroniske smerter.

Når det gjelder psykiske problemer er det å ha tilbakevendende eller kroniske symptomer, etter min mening, noe mere forbundet med  skam. Gjelder det personer som har opplevd traumatiserende hendelser, er det allment akseptert. Traumer og PTSD har etterhvert blitt mere kjent,  og det er blitt større åpenhet rundt dette. Det er utrolig bra!

Kroniske psykiske problemer derimot, blir ofte vurdert som en situasjon pasienten selv er «skyld» i. Alternativt vurderes vedkommende som sårbar eller psykisk svak. Det får meg til å stille spørsmål om psykisk og fysisk sykdom faktisk er så likestilt som vi ønsker å tro.

Får man en prolaps er dette ofte akutt betinget, eller resultat av langvarig slitasje. Uansett årsak vil behandling og eventuelle tilbakefall ansees som naturlig. Psykiske problemer er, som fysiske, akutt betinget eller resultat av langvarig slitasje. Hvorfor opplever da så mange disse undrende spørsmålene rundt behandling og tilbakefall?

Jeg mener at samfunnet fortsatt tenker at psykiske problemer er mer knyttet til en individuell vilje eller evne til å motta behandling. Forståelsen for tilbakefall eller kroniske symptomer synes mindre enn når det gjelder fysisk sykdom.

Hadde Kari gått til fysioterapi med jevne mellomrom hadde det kanskje blitt stilt færre spørsmålstegn rundt dette, enn hvis hun hadde gått til psykolog.

DSCN1695

 

På god vei inn i det nye året!

IMG_1785

Da er vi kommet fire dager inn i det nye året, og her er jula allerede ryddet ut. Det var en hektisk førjulstid og en hektisk romjul. Dagene ble for det meste fylt med pakking og rydding. Studenten i familien reiser tilbake til Bergen. Noe høytidsstemning og feiring fikk vi allikevel med oss.

Nyttårsaften ble tilbrakt med en kjær venninne! Det er lenge siden jeg har gått ut av ett år og inn i et nytt år mere avslappet og tilstede. En god blanding av senkede skuldre og lite «staffasje», men en flott og stemningsfull markering.

Nyttårsaften er så mangt. Opp igjennom livet har jeg feiret den på ulike måter. Alt fra en rolige kvelder med min mor, til store fester med høy «partyfaktor». De senere årene har jeg og min venninne konkludert med at forventningene som skapes rundt nyttårsfeiringen, gir mere prestasjonsangst enn glede. Vi er begge glad i små og intime rammer. I år ble det ekstra viktig, på grunn av personlige forhold. Helt ideelt for oss alle!

Vel inne i det nye året, er det tid for å glede seg over alle de ubrukte dagene. Dagene ligger åpne som blanke sider i en bok. For meg er dette et år jeg håper å høste fruktene av det jeg sådde i fjor. Ikke alle, men de som har modnet. Året som gikk brakte med seg spennende utvikling, og nye måter å se verden på. Det ga mulighet til å ta kontroll over eget liv. Det å lære seg metoder som gjør at hverdagen styres mere av egen bevissthet, og mindre av fastlåste mønstre eller tilfeldigheter er en glede.

Teknikker og verktøy for forståelse og mestring av intuisjon, stress, jording og beskyttelse, har vært grunnleggende for min utvikling. Det dreier seg om å leve i nuet. Det øyeblikket stresset tar overhånd er vi ikke lenger intuitive, da er vi instinktive! Når vi er instinktive reagerer, føler, tenker og handler vi akkurat som vi gjorde forrige gang. Vi  repeterer de kjente mønstrene. Vi havner i de samme type situasjonene, med de samme mennesketypene igjen og igjen. Mye av det som skjer i hverdagen påvirkes selvfølgelig av ting utenfor vår kontroll. Det betyr imidlertid ikke at vi som mennesker, står uten mulighet til å påvirke vår egen hverdag.

I oss bærer vi mennesker både lyset og mørket. Mellom lyset og mørket finner vi imidlertid nyansene av alle regnbuens farger. Disse fargene er med på å sette grunntonen i oss. Denne grunntonen preger hvordan vi tolker eller forholder oss til  det som skjer.

regnbue_01

Foto: Experimentarium.dk

Den store psykologen Carl Jung sa en gang «Når en indre tilstand ikke er bevisst, så vil den oppleves som skjebne». Jeg mener at en av de virkelige nøklene til å forstå hvorfor livet tar de former og vendinger det gjør, ligger akkurat her.  Det er lett å tenke at det som skjer meg, skjer uavhengig av om jeg ønsker meg det eller ikke. Dette faller inn under det mange i den spirituelle retningen kaller «Law of Attraction». Kort sagt innebærer dette at vår egen bevissthet er med på å fremkalle vår egen virkelighet. Alle potensielle virkeligheter ligger som ulike «vibrasjoner» i den informasjonen vi omgir oss med. Det er imidlertid vi som pakker ut og fremkaller disse «vibrasjonene», på en slik måte at de materialisere seg i det vi oppfatter som virkelighet. Dette burde, etter min mening, få oss til å bli mer nysgjerrige på vår egen holdning og  forventningene til hva livet har å by på.

Grunntonen i oss, vil altså være med å sette rammer for hvordan vi opplever hverdagen. Bærer du på en stor sorg eller er du veldig deprimert vil hverdagen ofte være dyster og smertefull. Det er helt naturlig. Utfordringen er imidlertid at alle hverdagens hendelser vil oppleves og tolkes gjennom den grunntonen vi selv har valgt. Konsekvensen vil kunne være at de små vakre tingen blir borte i sløret av sorg og depresjon. Det som kunne vært viktige lyspunkt i hverdagen, drukner i skyggen av den mørke grunntonen.

Det vi har med oss av erfaringer, på godt og vondt, vil selvfølgelig aldri bli borte. Det er ikke mulig å få «ugjort» det som allerede har gjort.  Nedarvede mønster og egne opplevelsene har fremkalt de erfaringene vi sitter med idag. De preger oss og det vi forsetter å forvente oss. Vi har allikevel en mulighet til å påvirke dette. Det forutsetter at vi selv tar kontroll. Det kan høres banalt ut, men det er faktisk mulig. Det å gjenfinne en indre balanse er det første skrittet. Først når vi er ute av de negative stress-spiralene våre, kan vi gå over i det å aktivt påvirke hverdagen. Noe av det viktigste er å å lære å skille mellom «skulle, burde, måtte», og vår intuitive stemme. Vår intuitive stemme hjelper oss til å finne tilbake til vårt egentlige ønske. Så er spørsmålet hvordan gjør man det?

Det finnes nok uendelig mange metoder for dette. Selv har jeg jobbet med det å finne en stabil kontakt innover via meditasjon. Det har gjort det lettere å jobbe med stressmestring og pulsmestring. Konkret har jeg jobbet med eget fokus og selvaksept. Jeg har vært opptatt av  hvordan møte hverdagen og de utfordringer den byr på, ut fra de ressursene jeg faktisk har. Det har vært svært viktig å ikke ha et negativt fokus eller på «det som forventes.

Når jeg våkner om morgenen har jeg flere muligheter. Jeg kan dvele ved natten eller drømmer som har skapt ubalanse. Jeg kan se på alle de krevende utfordringene som ligger foran meg,  eller jeg kan finne hendelser i hverdagen som jeg gleder meg til. Mitt valg har blitt å se på hendelser jeg gleder meg til. De andre tingene får jeg ikke gjort noe med. Ved å fokusere på det som lyser opp hverdagen, klarer jeg kanskje å skape en grunntone som ligger mellom lyset og mørket. En av regnbuefargene. På den måten klarer jeg å gi dagen en nyansert grunntone. Disse grunntonene varierer selvfølgelig fra dag til dag, men er i hovedsak styrt av min egen intensjon. En intensjon jeg selv skaper ved hjelp av meditasjon og fokus på de hendelsene som nærer gleden.

De dagene jeg virkelig klarer dette er av de «gode» dagene. De ønsker jeg meg menge flere av i året som kommer!

Et år tikker mot slutten!

new-year-cute-wallapapers

Klokken nærmer seg 03 og 2015 har ebbet ut. Mye og mangt har skjedd i året som har gått. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om gode og mere krevende dager.

For meg handler imidlertid overgangen til et nytt år om å forsones med det som har skjedd i året som gikk, og skape plass til de gode stundene i året som kommer.

Vi mennesker har en tendens til å mene at det som skjer oss er opplevelser og hendelser påført oss utenfra helt utenfor vår kontroll. Hvordan det egentlig er, skal jeg ikke begi meg ut på å mene noe om.

Jeg mener imidlertid at det viktigste er selve hovedfokus, hva man tar med seg videre i livet. Vil jeg fokusere på nederlagene, smerten og sorgen eller de lyse øyeblikkene som gir mot og krefter til å «stå han av»?

Grunnstammen i mitt liv har vært håp og troen på lyset. Det har gjort at jeg hver morgen har fokusert på de lyse tingene, om de så har vært nesten usynlige.

Troen på lyset er noe av det som har stått i sentrum i året som gikk. Det har gitt meg troen på fremtiden tilbake og energi til å jobbe frem den beste versjonen av meg selv.

2016 vil jeg bruke til å fortsette på denne veien. Jeg gleder meg til 366 blanke dager med mulighet til å male hverdagen i alle regnbuens farger!

Til alle sjeler der ute,  fjern eller nær; Godt nyttår og husk å ta vare på de gode øyeblikkene!